Charlotte Kalla om: ○ Skofteruds dødsfall ○ Langrenn uten Bjørgen ○ Tomheten etter OL-gullet
Den svenske langrennsyndlingen Charlotte Kalla (31) vet at det blir tungt å møte sine norske langrennsvenner i dag.
Søndag kom nyheten om at Vibeke Skofterud omkom i en vannscooterulykke. Det ligger som et bakteppe når verdens beste løpere i dag skal i aksjon i rulleskirennet Lysebotn Opp under Blinkfestivalen.
– I slike sammenhenger har vi et veldig bra samhold i skiverden, der vi støtter hverandre. Jeg håper at jeg kan hjelpe dem i sorgarbeidet, sier den svenske langrennsyndlingen Charlotte Kalla til Aftenposten.
Hun forteller at nyheten kom som et sjokk, og at det var ubehagelig å ta inn over seg at en så livsglad, positiv og energifull idrettsvenninne ikke lenger finnes.
Skofterud var en av hennes forbilder, som bidro til det gode forholdet mellom norske og svenske løpere.
Blir et tøft race
De norske eliteløperne kommer til Blinkfestivalen i Sandnes torsdag morgen, samme dag som Lysebotn Opp.
Kalla vant i fjor. Dessuten ble hun toer bak Marit Bjørgen i fellesstarten.
Det var første gang svensken stilte til start i dette arrangementet, og det skulle vise seg at det hun presterte, ble opptakten til en gullsesong.
I Lysebotn rykket hun fra alle i den 7,5 km lange traseen. På toppen var Kalla 40 sekunder foran Heidi Weng.
Nå blir Therese Johaug en tøff utfordrer, men Kalla har vist at hun er blitt en enda bedre utøver enn da Johaug gikk mot den internasjonale eliten forrige gang.
Skulle vaert klonet
I to OL hadde Kalla prestert før lekene i Pyeongchang forrige vinter. Trykket økte. Veteranens popularitet i Sverige hadde steget ytterligere, og hun leverte.
Kalla vant OL-gull på jaktstarten.
31-åringen er så ettertraktet i hjemlandet at hun hele tiden får utallige henvendelser om å stille opp. Og det er da hun kjenner på følelsen av at hun skulle vaert klonet.
– Jeg vil så gjerne glede andre. Det kan gå ut over meg selv, kommer det fra hun som vokste opp nord i Sverige, i vesle Tärendö i Pajala kommune.
I sommer har hun feriert der med familie og venner.
– Det er viktig å ta seg den tiden, sier hun.
Men så var det dette med å kunne stille opp når andre spør.
– Jeg vet jo hva det betyr at jeg sier ja, men samtidig er det ofte slik at selv om det ikke skal ta så mye tid, så gjør det likevel det.
Har fulgt etter treneren
Hun sier ja, men øver seg på å si mer nei, og er glad for at den mangeårige treneren Magnus Ingesson er en god samtalepartner, som bidrar til å finne det rette programmet.
– Det er på grunn av ham at jeg valgt å gå tilbake til landslaget etter to år utenfor, forklarer Kalla.
Han var hennes personlige trener tidligere, nå er han blitt landslagstrener.
– Jeg er så utrolig godt fornøyd
med ham. Magnus var også årsaken til at jeg gikk ut av landslaget, sier hun.
– Hva slags kvaliteter betyr mest for deg hos en trener?
– Tydelighet, og at treneren ser helheten. Det er mulig å bli en fremgangsrik langrennsløper, men da er det ikke bare treningen som betyr noe. Det er så mange biter som skal passe inn, for noen også studier eller jobb. Treneren må ha fingerspissfølelse.
Tar med seg laerdom og erfaring
Bortsett fra året etter videregående har Kalla valgt å droppe studier. Hun tror ikke det vil bli noen hemsko den dagen hun ikke lenger er toppidrettsutøver.
All laerdommen på veien, det at hun må knekke kodene, ta ansvar, samarbeide med sponsorer og medier, og finne ut hvilket nivå hun skal legge seg på – alt dette er viktig erfaring.
– Det gir ikke studiepoeng, men det er verdifull kunnskap.
Kalla og Marit Bjørgen har mye til felles der. Bjørgen var også utøver på heltid, men har neppe noen problemer med å få seg jobb hvis hun vil det. Nettopp de to løperne har utvekslet mye kunnskap i årenes løp, og laert av hverandre.
– Jeg tror ikke vi kommer til å forstå hva det betyr at Marit ikke lenger er i langrennssirkuset før vi kommer ut i november, mener Kalla.
Ble en av skidronningene
I Sør-Korea ble Kalla og Bjørgen de store i sporet. For Kallas del ble det mye mer enn det hun turte å håpe på den gangen for ett år siden da hun tok seg opp den svingete veien i Lysebotn og tenkte «uff, så langt det er».
Men styrken hun hadde da, klarte hun å bevare til det gjaldt som mest.
I tre OL på rad er det blitt ni medaljer. I etterkant var det tomt.
– Det var vanskelig å gå videre i vinter, med tanke på alt det arbeidet jeg hadde lagt ned for å vaere i toppslag til OL. Jeg hadde lyst til å fullføre verdenscupsesongen på høyt nivå, men klarte ikke å prestere like bra som tidligere i sesongen. Jeg hadde fullført min plikt og hadde ikke lyst til å vaere i miljøet. Det er viktig å få en pause og eie min egen tid.
Det eneste Kalla deltok på etter OL, var det svenske mesterskapet, og Marit Bjørgens eget skishow i Trondheim. Det ble en hyllest til den mangeårige venninnen.
Dropper Tour de Ski
Kalla trigges av mange ting fremover, ikke minst vinterens VM i Seefeld. Det blir hennes sjette verdensmesterskap. I alle de foregående har hun tatt medaljer, tilsammen tolv. Hun skal gå alt unntatt sprint og teamsprint.
Kalla opplyser at hun dropper Tour de ski, som hun vant i 2007/2008-sesongen.
– Du er veteran. Føler du alderspress om å gi deg?
– Nei, jeg opplever ikke det. Men jeg får allerede spørsmål om hvor
lenge jeg skal holde på. Og det kommer til å fortsette til den dagen jeg gir meg, sier hun og ler, før hun fortsetter:
– Det kjennes ut som hodet fortsatt er med, og det er det absolutt viktigste. Hvis ikke motivasjonen er der, kan jeg bare slutte.
– Hva motiverer deg?
– Det er definitivt reisen mot et mesterskap. Hvor god kan jeg bli? Hvordan kan jeg ytterligere forbedre meg, og hva må gjøres da? Jeg tror fortsatt at jeg ikke har gått mitt beste skiløp, sier Kalla.
I morgen skal hun gå fellesstarten under Blinkfestivalen.
Foran det løpet blir det en minnemarkering – ett minutts stillhet – der tankene til Kalla og de andre deltagerne vil gå til Vibeke Skofterud.