Sluttet i Human Rights Service og startet eget nettsted
– Jeg kommer til å fortsette å skrive om de mest betente temaene, som innvandring, islam, kulturdebatt og identitetspolitikk, sier HjerpsetØstlie.
– Det er disse debattene flest vegrer seg for å delta i, og jeg ser det derfor som en plikt å bruke min stemme til å representere dem, sier hun.
Hun har fått 100.000 kroner av Fritt Ord til å starte nettstedet Gjenstridig.no. Hittil består det av kommentarer skrevet av HjerpsetØstlie selv, men tanken er å få flere skribenter inn etter hvert.
Den tidligere Human Rights Service-ansatte har valgt å starte for seg selv av helsemessige årsaker.
– Jeg gikk på en smell i høst, og har vaert mye sliten etter det. Jeg leverer derfor ikke like fort og forutsigbart som tidligere, noe som er vanskelig i rights.no som er sårbar for fravaer. Jeg valgte å tre ut i samråd med Rita Karlsen og Hege Storhaug, sier hun.
– Innvandringen må ned
Hjerpset-Østli mener hun representerer dem som ser at samfunnet endrer seg i en retning de ikke liker. Det er ikke fremmedfrykt de lider av, de er rett og slett bekymret for uønskede samfunnsendringer- og påvirkninger som følge av innvandring.
– Det er ingen grunn til å vaere optimistisk på vegne av norsk islamisme, den er ikke mer godartet enn den islamismen vi ser sniker seg rundt i andre land. Og nå snakker jeg om islamisme som ideologi, ikke om muslimer. Det er mange problemer med innvandring som er blitt prøvd løst på mange ulike måter i flere land. Men det vedvarer som problem, og innvandringen må ned. Jeg synes det er rart at ikke flere i den etablerte pressen kommer frem til samme konklusjon. Da må andre gjøre det, for eksempel meg, sier hun.
Kanal for folks frustrasjon
Riksmediene skriver mye om innvandring og islamisme, men Hjerpset-Østlie mener dekningen er for ensidig, lite grundig og ikke tar problematikken alvorlig nok.
– Vi ser at tilliten til medier og andre samfunnsinstitusjoner faller. Jeg vil at mediene skal bli bedre for å gjenopprette denne tilliten. Dersom tilliten forvitrer, er vi plutselig i trøbbel. Samfunnet blir stadig mer fragmentert, så med nettstedet mitt håper jeg å bidra til mer skjerpings.
– Kan ikke flere alternative medier som skriver kritisk om innvandringen nettopp gjøre at samfunnet blir mer fragmentert?
– Jeg tror ikke det. Mange nordmenn ser en samfunnsutvikling de er bekymret for. De føler ikke at deres synspunkter blir representert i mediene. Vi, de alternative mediene, er en slags kanal for denne frustrasjonen. Vi prøver å kommunisere at denne gruppen er stor og at den vokser. Vi er et uttrykk for den splittelsen som eksisterer, ikke årsaken til den, sier Hjerpset-Østlie.
– Men det er selvfølgelig viktig at også vi passer på retorikken vår, og det føler jeg at vi som regel gjør, sier hun.
– Dalende tillit ingen trend
Erik Knudsen, postdoktor og medieviter ved Universitetet i Bergen (UiB), viser til Reuters store, årlige medieundersøkelse og mener ideen om at tilliten til mediene daler er hentet fra USA.
– Det står ikke fantastisk til med tilliten til norske nyhetsmedier, men den er merkbart høyere enn i USA. Det er uansett ikke en dalende trend her til lands, sier han.
– Ikke ensidig
Professor ved Institutt for informasjonsog medievitenskap ved UiB, Jostein Gripsrud, mener Hjerpset-Østlies påstand om ensidig mediedekning av innvandring er overdrevet.
– Norsk presse har nok hatt dominans av innvandringsvennlige vinklinger, men den har ikke nødvendigvis vaert konsekvent innvandringspolitisk liberal av den grunn. Det har alltid også vaert negative saker, for eksempel om innvandring og kriminalitet, sier han.
Han er leder for forskningsprosjektet SCANPUB som studerer innvandringsdebatten i Skandinavia fra 1970 til i dag.
– Innvandringskritikere har hele tiden vaert tydelig representert i offentligheten, men de har hatt problemer med å vinne frem, sier Gripsrud.
Vil bidra til bedre offentlighet
Hjerpset-Østlie tror hun kan bidra med sitt til en bedre offentlig samtale i Norge.
– Jeg har stort sett et godt forhold til journalister og meningsmotstandere. Jeg kan bli sinna, men klarer å føre en normal samtale. Akkurat det akter jeg å fortsette med. Veldig mange på begge sider av debatten avfeier dokumentasjon og statistikk dersom de ikke bekrefter det du mener. De fleste av oss seriøse aktører ser på dokumentasjonen og aksepterer den for det den er, sier hun.
– Hva er Gjenstridig.no som ikke Resett, Document og Rights.no allerede er?
– Jeg har min egen stemme og har erfart at mange liker å lese det jeg skriver. Jeg tror at jeg fortsatt kommer til å bli hørt.