Disse grafene viser hvor ekstrem Oslosommeren har vaert
– Sommertemperaturen i 2018 har vaert eksepsjonelt høy. Vi kan vente at en slik sommer inntreffer, som følge av tilfeldige variasjoner i vaeret, sjeldnere enn én gang pr. ti tusen år, sier klimaforsker Helge Drange, professor ved Bjerknessenteret for klimaforskning
I Oslo har det vaert spesielt varmt. Middeltemperaturen ved Blindern målestasjon for mai, juni og juli i år ligger 5,1 grader over det som har vaert normalt i de samme månedene. Juli var 5,8 grader varmere enn normalt.
Ketil Tunheim, forsker ved Meteorologisk institutt, omtaler dette avviket slik:
– Generelt har avvikene i Norge vaert ganske store denne sommeren. Det høyeste jeg har hørt om så langt er avviket på Blindern, sier han.
Med en middeltemperatur på 18,7 grader i mai, juni og juli, går årets sommer forbi kriseåret 1947 med to grader.
Klimaforsker Drange har tatt for seg temperaturen i Oslo i månedene mai, juni og juli helt fra 1837. Han trekker frem fire hovedpoenger:
Årets sommer har vaert eksepsjonelt varm.
Det er meget stor variasjon i sommertemperaturen fra år til år. Noe som er helt naturlig ettersom vaeret varierer.
Gjennomsnittlig temperatur for månedene mai, juni og juli har økt med 1,2 grader de siste 100 år i Oslo og med 0.9 grader de siste 50 år.
Global oppvarming bidrar til, men er ikke hele forklaringen til, årets ekstreme sommer.
Ikke rekordtørr
Årets sommer har vaert spesiell også med tanke på nedbør.
Det har de siste tre månedene regnet to millimeter mer enn det gjorde i 1947 og nesten 20 millimeter mer enn i 1994.
Når det gjelder nedbør i hovedstaden, lister Drange opp tre hovedtrekk:
Det er store variasjoner i nedbør fra år til år.
Det har vaert en tendens til mer sommernedbør siden år 2000.
Årets sommer har vaert tørr, men ikke rekordtørr.
Ser man på landet som helhet, får man et annet bilde. Ifølge Meteorologisk institutt falt det i Norge 44 millimeter nedbør sist måned. Det er omtrent halvparten av det som er normalt.
Landet som helhet har ikke fått så lite regn siden 1901.
Mange soltimer og mye klarvaer
Meteorologisk institutt loggfører også mye annen vaerdata, blant annet antall soltimer og klarvaersdager. Også i disse statistikkene står årets sommer klart ut.
Hovedstaden har hatt 300 flere soltimer i år sammenlignet med i fjor.
I denne statistikken er det viktig å understreke at det ikke finnes tall for antall soltimer i enkelte år.
Også på grafen over antall dager med klarvaer skiller 2018 seg ut. I løpet av de tre siste månedene har vi hatt 16 dager med det meteorologene omtaler som klarvaersdager.
– Sommeren 2018 er et eksempel på det vi kan få mer av fremover. At alle avvikene hjelper på oppmerksomheten, gir langsiktig håp om at mer blir gjort, mener Ketil Tunheim i Meteorologisk institutt.
Drange sier vi kan vente oss varmere somre i fremtiden, men at årets sommer vil skille seg ut.
– Siden sommeren 2018 har vaert så eksepsjonelt varm, tror jeg det vil gå mange år før vi får en like varm sommer. Men den nest varmeste sommeren, den i 1947, kan vi vente å få flere av i tiårene som kommer, sier han.