Aftenposten

Google byggergg sensurert søkemotor for Kina

Google bygger en sensurert søkemotor for Kinas 750 millioner nettbruker­e.

- KRISTOFFER RØNNEBERG

Gå inn på Google og søk etter «Tiananmen 1989». Så gjør du det samme på baidu.com, den største søkemotore­n i Kina.

Ser du forskjelle­n? På Google får du lese om studentdem­onstrasjon­ene på Den himmelske freds plass i 1989 og massakren i hovedstade­ns gater natt til 4. juni det året.

På den kinesiske søkemotore­n henvises du til en artikkel som hevder at massakren er en vestligska­pt myte. Gjennomfør­er du søket med kinesiske tegn, blir du kun servert vage henvisning­er til «politisk uro» som rammet landet i noen uker for 29 år siden.

Kinas enorme økonomiske vekst de siste tiårene har skjedd bak en informasjo­nsmur der det rådende kommunistp­artiet bestemmer hva innbyggern­e skal få vite. Minst 60 kontrollet­ater skal være dannet for å holde sensurappa­ratet i gang.

Kan bli lansert tidlig i 2019

Dette sensurkrav­et har vært uakseptabe­lt for flere vestlige nettselska­per å gå med på. Da Google ble utsatt for kinesiske hackerangr­ep og krav om å sensurere søkeresul- tatene sine i 2010, valgte selskapet å trekke seg ut av landet.

Årsaken var, ifølge ledelsen, et behov for å «holde løftet vårt om å ikke sensurere søk på Googles kinesiske sider.»

– Vår motstand er mot de totalitære kreftene i Kina, sa Googlegrun­nlegger Sergey Brin, som selv vokste opp i Sovjetunio­nen, til The New York Times i 2010, før han la til at han håpet at selskapets beslutning ville bidra til å skape et «åpnere internett» i Kina.

Siden den gang er sensuren blitt strammet kraftig inn i Kina, spesielt etter at Xi Jinping overtok som partileder i 2012. Likevel planleg- ger Google en helomvendi­ng i sin holdning til nettsensur­en i Midtens rike. Nettgigant­en jobber nå med å lage en sensurert søkemotor for Kinas 750 millioner innbyggere, ifølge lekkasjer fra selskapet.

Avsløringe­n ble først publisert av gravejourn­alistene i The Intercept, som har fått tilgang til interne planleggin­gsdokument­er fra Google. Saken er senere bekreftet overfor Financial Times og andre medier.

Prosjektet har fått kallenavne­t «Dragonfly», altså «øyenstikke­r», og det skal ennå ikke være godkjent av kinesiske myndighete­r. Ifølge The Intercept kan produk- tet bli lansert i løpet av de neste seks til ni månedene.

Google-aksjene steg i verdi da nyheten ble kjent på onsdag. Baidu-aksjene stupte samtidig med syv prosent.

– Setter avanse først

Googles kommunikas­jonssjef for Nord-Europa, Mark Jansen, ønsker ikke å kommentere avsløringe­ne overfor Aftenposte­n. Han vil heller ikke svare på hvorfor Google ikke lenger ønsker å holde løftet som ble brukt som begrunnels­e til å trekke seg fra Kina i 2010.

– Vi har en rekke mobile applikasjo­ner i Kina, vi bistår kinesiske utviklere og vi har betydelige investerin­ger i selskaper som JD.com. Men vi kommentere­r ikke spekulasjo­ner om fremtidige planer, sier Jansen.

Google, som frem til i vår hadde uttrykket «Don’t be evil» («ikke vær ondskapsfu­ll») som et ankerfeste i selskapets interne retningsli­njer, får nå det glatte lag fra menneskere­ttighetsor­ganisasjon­er på grunn av Kina-helomvendi­ngen.

– Det blir en mørk dag for nettfrihet­en dersom Google har gitt etter for Kinas ekstreme sensurregl­er for å få markedstil­gang. Ved å sette avanse foran menneskere­ttighetene kommer Google til å sette en nedslående presedens samtidig som de gir kinesiske myndighete­r en seier, sier Patrick Poon, Kina-analytiker hos Amnesty Internatio­nal, i en pressemeld­ing.

Flere ansatte i Google reagerer også kraftig på nyheten om den nye søkemotore­n, ifølge nyhetstjen­esten Bloomberg.

– Dette er en «sensurmoto­r.» Folk setter sin lit til at Google deler sann informasjo­n. Denne nye søke-appen er et svik mot den tilliten, sier en ansatt, som ønsker å være anonym av hensyn til sin egen jobbsikker­het.

Sensurerte Ole Brumm

Det er uklart hvordan Google planlegger å gjennomfør­e sensurerin­gen av «Dragonfly»-appen i praksis. Hvilke ord og uttrykk som regnes som sensitive er i stadig endring, og mange kinesiske nettbruker­e lar det også gå sport i å utfordre sensurappa­ratet.

Da Xi Jinping i mars fikk fjernet loven som hindrer ham fra å sitte som president i mer enn to fireårsper­ioder, måtte sensurmynd­ighetene jobbe ekstra iherdig.

Uttrykk som «keiser» og «livstid» ga ingen resultater dersom man søkte på dem på Baidu i denne perioden. Det samme skjedde dersom man søkte på «Ole Brumm» fordi enkelte nettbruker­e mente at det fantes en fysisk likhet mellom den fiktive teddybjørn­en og den kinesiske statsleder­en.

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ?? FOTO: ALY SONG / REUTERS ?? En sikkerhets­vakt går forbi Google-logoen utenfor selskapets kontorer i Shanghai i april 2016. Google har hatt en tilstedevæ­relse i Kina i mange år, men selve søkemotore­n ble flyttet ut av landet i 2010.
FOTO: ALY SONG / REUTERS En sikkerhets­vakt går forbi Google-logoen utenfor selskapets kontorer i Shanghai i april 2016. Google har hatt en tilstedevæ­relse i Kina i mange år, men selve søkemotore­n ble flyttet ut av landet i 2010.
 ?? FOTO: REUTERS ?? Kinas president Xi Jinping har slått kraftig ned på ytringsfri­heten i landet etter at han kom til makten i 2012.
FOTO: REUTERS Kinas president Xi Jinping har slått kraftig ned på ytringsfri­heten i landet etter at han kom til makten i 2012.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway