Norges største rederi har åtte norske sjøfolk
ER VÅR TID SOM SJØFARTSNASJON FORBI?
○ Flere norske rederier har ingen norske sjøfolk ○ Mange har flyttet deler av driften til utlandet ○ Under halvparten av skipene har norsk flagg
Ap-leder Jonas Gahr Støre bekrefter at vedtak i partiet peker mot nei til oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja på landsmøte neste vår.
AUF-leder Mani Hussaini sa nylig til Aftenposten at AUF vil reise spørsmålet om vern av Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) på landsmøtet til våren. I vinter har 10 fylkeslag i Ap sagt nei til oljeutvinning. Denne uken kom Bodø Ap ut med klart nei.
– Den utviklingen du beskriver, peker i én retning, så må de i partiet som har et annet syn møte det i debatten. Partiets politikk utformes gjennom debatt og vedtak i partilag og fylkeslag og ender opp med vedtak på landsmøtet, forklarer partileder Jonas Gahr Støre.
Aftenposten følger ham på vei til jobben. En avtale om sommerintervju ved hytta ble til et morgenmøte og vandring til jobben på en litt spesiell dag. Om få timer skal han ta et siste farvel med Thorvald Stoltenberg.
Han svarer et tydelig ja på spørsmålet om det er bra at debatten om vern av LoVeSe nå pågår i Ap, men understreker at han fortsatt står på formuleringene i partigrammet som sier delvis vern og at deler skal konsekvensutredes ( se faktaboks).
Sokkelen er attraktiv
Støre sier at det er flere områder på sokkelen, inkludert Lofoten, Vesterålen og Senja, som ikke er åpnet for oljevirksomhet.
– Fremtiden for norsk sokkel står og faller ikke med oljevirksomhet i disse følsomme områdene. Det er store muligheter for oljeselskapene utenom disse områdene, sier han og viser til at etter at delelinjen med Russland kom på plass, er det nye muligheter i den norske delen av Barentshavet.
For partilederen er ikke LoVeSe et klimaspørsmål, men om forholdet til andre næringer og miljøet.
– Vedtaket i Bodø Ap om vern er viktig, fordi det kommer fra landsdelen selv, fremholder han.
– Derfor er en helhetlig forvaltningsplan viktig, og dersom det skal være oljeaktivitet i disse områdene, må miljøkravene være strenge, slår han fast.
Trumps tvitring et problem
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sa til Aftenposten at man skal se på hva USA gjør og ikke hva president Donald Trump tvitrer.
– Det er jeg i tvil om. Holdningen minner om den mange inntok etter presidentvalget, men vi har erfart at hans tvitring har stor betydning. Han har via Twitter endret politikk og sendt nye signaler som vi ikke kan se vekk fra og avskrive som en slags daglig stemningsbølge, sier han.
– Påvirker dette Norges forhold til USA?
– Norge har forholdt seg til ulike presidenter med ulike ideologier og temperament. Det har vært en kontinuitet i et langsiktig forhold bygget på felles interesser. Jeg mener det fortsatt er viktig, sett fra både Norge og USA, sier han, men legger til:
– I motsetning til dem som mener den beste strategien er å snakke han etter munnen, mener jeg at man skal opptre forutsigbart og si ifra at vi har andre meninger.
Nytt forhold til Europa
– Kan Trumps twitter-diplomati vekke til live en ny debatt om Norges forhold til europeisk samarbeid?
– Ja, men ikke bare Trump. Et land velger ikke sin geografiske plassering, vår er nordisk og europeisk. Trusselbildet endres ved Russlands opptreden, cyberangrep, terror og migrasjon. Jeg er enig med utenriksministeren i at det er bred enighet i Stortinget om å bevare NATO-alliansen, påvirke politikken og fordype samarbeidet med nærstående land i Europa, sier Støre.
Han avviser at dette åpner for en ny EU-debatt rundt neste sving.
Pådriver i nord
– Norge må være det landet i nord som er den fremste idéutvikleren for samarbeid, fremme forslag og prøve ut ideer, sier han.
– Er vi det nå?
– Vi har hatt den rollen i mindre grad i de senere årene. Jeg har en viss forståelse for at turbulensen med Russlands annektering av Krim-halvøya og situasjonen i Midtøsten har krevet mye oppmerksomhet. Norge har tonet ned arbeidet for å videreutvikle samarbeidet i nord. Nordområdepolitikken er blitt festtaler og knapt nok det. Det mest omtalte i nord i disse dager er tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark. Det synes jeg er en dårlig idé også av sikkerhetspolitiske årsaker, sier han.
EØS under press
I vinter fikk Ap et EØS-opprør retrett mot tilknytningen til EUs energibyrå Acer. I fagbevegelsen ulmer det, og Ap sa ja til Acer i strid med LOs ønske. I det mektige Fellesforbundet er man i økende grad bekymret for at EØS-avtalen bringer med seg sosial dumping og press på tariffavtaler.
Støre er en varm forsvarer av EØS-avtalen som han selv var med på å forhandle frem som daværende statsminister Gro Harlem Brundtlands nære medarbeider.
– Er ikke noe av problemet med avtalen at de negative konsekvensene, som sosial dumping i byggebransjen, rammer noen få hardt, mens avtalens fordeler smøres utover til oss alle?
– Jo, slik er det mulig å se det. Argumentet mot det er at den viktigste kampen mot sosial dumping ikke skjer i Brussel, men i regjeringskontorene i Oslo. Det er her en må styrke arbeidstilsynet og politiets muligheter for kontroller og skape et regelverk som håndheves. Det er en feilslutning at dette skyldes EØS, fordi det finnes handlingsrom innenfor EØS-avtalen som ikke benyttes, sier han.
Bruke reservasjonsretten
– Norge kan reservere seg mot nye EØS-regler. Siden avtalen trådte i kraft i 1994 er denne reservasjonsretten aldri blitt brukt. Viser ikke det at den ikke er reell?
– Den er reell fordi den er der og kan brukes, fastslår Støre, som mener at bare dens eksistens har bidratt til å styrke Norges posisjon i Brussel.
– Den har bidratt til at vi har fått gode løsninger for så ulike saker som hjemfall av kraftrettigheter og differensiert arbeidsgiveravgift, sier han.
Støre mener at EØS-avtalen har tjent Norge godt økonomisk og at den også har tjent norsk arbeidsliv.
– Det betyr at vi også kritisk skal vurdere regelverket som utvikles i EØS, om nødvendig sette foten ned om regelverk skulle true oppnådde rettigheter, sier han.
Han viser til at kampen mot sosial dumping og beskyttelse av standarder i arbeidslivet er en debatt som går i Nordiske land og som det nå er på dagsordenen i Tyskland og Frankrike og at europeiske løsninger her er viktig.
Les om Thorvald Stoltenbergs begravelse på side 6-8, del 1.