Per Sandberg har opptrådt uaktsomt
«FLERE OG FLERE får øynene opp for Iran, kanskje et av de kanskje mest misforståtte landene i verden».
Utsagnet kommer ikke fra iranske myndigheter eller fra en reisereportasje fra et av Irans statlige medier. Det kommer fra Per Sandberg, norsk fiskeriminister og Frps nestleder, nylig hjemkommet fra sin kontroversielle Iran-ferie.
IRAN HAR EN sofistikert etterretningstjeneste. De er kjent for sine godt planlagte og gjennomførte påvirkningsoperasjoner. En statsråd på tur til et autoritært regime, også når formålet var privat ferie, vil kunne være av interesse for dette landets etterretning.
Et av deres hovedmål er å endre sentrale personers holdninger til Iran. Etter denne ukens entusiastiske reisebrev fra statsråd Sandberg, ser det i hvert fall ut til at ett av medlemmene av Solberg-regjeringen er overbevist om at landet er misforstått.
Hans uttalelser om Irans utmerkede badestrender og gater med «vakre kvinner uten hijab» står i grell kontrast til det faktum at Irans moralpoliti regulerer hva kvinnene skal ha på seg, skulle de finne på å oppsøke en slik utmerket strand. Til tross for at president Hassan Rouhani er mindre konservativ enn sine forgjengere, skal flere tusen kvinner ha blitt straffeforfulgt de siste årene fordi de bar feil klesdrakt.
FLERE SIKKERHETSEKSPERTER kritiserer Sandberg for uforsiktighet. Den formelle feilen han har gjort ved ikke å melde inn sitt reisemål til Statsministerens kontor, kan i utgangspunktet virke som en liten forseelse. Erna Solberg unnskylder ham, og sier det må være lov å gjøre feil. Hun har fortsatt tillit til ham. Hun poengterer at Per Sandberg har forstått kritikken.
Spørsmålet er om Sandberg har forstått at han har opptrådt naivt. Dersom han hadde meldt ifra om sine ferieplaner, er det stor sannsynlighet for at han ville fått gode råd fra kyndige sikkerhetseksperter før reisen.
PÅ EN PRIVAT REISE er en myndighetsperson mer sårbar enn på en offentlig delegasjonstur, blant annet fordi en da ikke har oversikt over hvem man møter, hvilke forholdsregler man tar og hvilke påvirkningskrefter man kan bli utsatt for. Har sikkerhetsmyndighetene informasjon om reisen i forkant, er det mulig å iverksette forebyggende tiltak. Nå har PST og andre nasjonale sikkerhetsmyndigheter kun mulighet til å minimere risikoen i etterkant, blant annet ved å undersøke tjenestetelefonen hans, som ble brukt på turen.
At Sandberg opplyser at han selv har vurdert egen sikkerhetsrisiko, er lite tillitvekkende. Når han avfeier spørsmål rundt dette som konspirasjonsteorier selv etter at PST har tatt beslag i telefonene hans, vitner det også om at Sandberg ennå ikke har tatt innover seg at en reise til Iran for en statsråd krever en annen aktsomhet enn den han har utvist.
At Per Sandberg opplyser at han selv har vurdert egen sikkerhetsrisiko, er lite tillitvekkende