«Selv om flere kvinner med innvandrerbakgrunn er hjemme, betyr ikke det nødvendigvis at det skyldes kontantstøtten »
20 år etter at kontantstøtten ble innført, sier Erna Solberg at hun ikke ville ha fjernet den om hun sto fritt til å gjøre det.
Det har vært strid om kontantstøtten både før og etter at den ble innført 1. august 1998. Regjeringspartiet Venstre vil i likhet med Ap og SV fjerne den. Både i Høyre og i Frp er det krefter som har foreslått det samme.
– Jeg var tilhenger av å innføre den da vi gjorde det, og for at barnefamiliene skulle ha valgfrihet, sier statsminister Erna Solberg, som fortsatt forsvarer prinsippet om å ha kontantstøtte.
Hun ville ikke ha fjernet den selv om hun ikke var avhengig av KrFs støtte.
– Nei, det ville jeg ikke gjort, men jeg ville ikke hatt den på så høyt nivå som nå, sier hun og viser til at KrF har bidratt til å presse opp summen.
Mens Erna Solberg har regjert, er støtten satt opp i to omganger.
Først til 6000 kroner måneden for alle ettåringer som ikke går i barnehage, og deretter til 7500 kroner.
Alt i alt kan foreldrene til en ettåring nå få nesten 36.000 kroner mer i støtte pr. barn nå enn de kunne med rødgrønn regjering.
Til tross for at summen er høyere enn hun personlig foretrekker, mener hun det er viktig at barnefamilier kan ha fleksibilitet når barna er små.
Regjeringen har nylig fjernet muligheten for å få kontantstøtte med en gang man kommer til Norge. Nå må man ha vært medlem av folketrygden i fem år for å kunne få slik støtte. Fra 1. august i år skal det i teorien bli lettere å kunne kombinere barnehage og kontantstøtte.
I løpet av de 20 årene ordningen har eksistert, er både summer og regelverk endret flere ganger – men debatten om ordningen har hele tiden vært der.
I starten ble det argumentert med at kontantstøtten ville føre mødrene tilbake til kjøkkenbenken, og at det var snodig å få penger for ikke å benytte seg av et offentlig støttet barnehagetilbud.
Etterlyser ærlighet
Nå – med barnehageplass til alle som ønsker det, til en relativt lavere pris enn i 1998 – får kontantstøtten skylden for manglende integrering av innvandrerkvinner.
– Jeg tror jo ikke at det er kontantstøtten som gjør at de er hjemme. Det må vi begynne å være ærlige om. Selv om det er flere kvinner med innvandrer- bakgrunn som er hjemme, så betyr ikke det nødvendigvis at det skyldes kontantstøtten, sier statsministeren til Aftenposten og fortsetter:
– Spørsmålet som må stilles er om de ville vært i jobb hvis de ikke hadde fått kontantstøtte. Jeg tror utfordringene ligger helt andre steder, sier hun.
Lave kvalifikasjoner
Erna Solberg tror det først og fremst er andre barrierer som gjør at en del innvandrerkvinner ikke er i jobb. Hun nevner dårlig språk og mangel på etterspurte kvalifikasjoner.
– Men mange hadde ønsket seg en jobb hvis de hadde fått den. Derfor er litt av perspektivet i integreringspolitikken at vi må jobbe mye mer systematisk for å få kvinner ut i yrkeslivet, sier Solberg.
Hun legger til at noen også kommer fra kulturer hvor det ikke er like naturlig for kvinner å jobbe utenfor hjemmet, og at noen har et arbeidskrevende liv på hjemmebane med mange barn.
En annen støtteordning
Selv om statsministeren mener kontantstøtten får for stor del av skylden for lav yrkesdeltagelse blant innvandrerkvinner, trekker hun frem en annen støtteordning som hun mener kan ha vel så stor betydning.
– Vi har en overgangsstønad for enslige mødre. Den gir egentlig større utfordringer knyttet til dette og mye mer å leve av, påpeker hun.
En enslig forsørger kan i løpet av et år få utbetalt 218.000 kroner i overgangsstønad (beskattes), mens det man kan få i kontantstøtte for en ettåring i løpet av ett år, er maksimalt 82.500 skattefrie kroner.
Sittende regjering har foretatt flere innstramminger i ordningen.