Tam religionskritikk
For at denne teori- og teologisk tunge strategien skal fungere i den konvensjonelle enden av spenningssjangeren som Egeland ynder å oppholde seg i, kreves en enkel og likefrem skrivemåte. Så enkel og likefrem at Beltø-serien nærmest må klassifiseres som lettlestbøker for voksne.
Under huden
Konfliktlinjene er like skarpe som de er konsistente, i den grad at en garvet Beltø-leser vet nøyaktig hva som venter. De faste postene omfatter kryptiske symboler, avansert kodeknekking, sensasjonelle relikvier av ymse slag, obskure munkeordener og diverse ytterliggående voktere av den rette og uangripelige lære.
I så henseende er Codex sine for- gjengerne opp ad dage. Samtidig kan det virke som om Egeland har sett behovet for en oppfrisking og ominnredning av det velprøvde fiksjonslandskapet sitt.
Delvis via en gryende kjærlighetshistorie og et sjalusidrama kommer vi i 2018-årgangen faktisk litt under huden på Beltø. I tidligere utgaver har han fremstått som dobbeltgjengeren til Robert Langdon – Dan Browns plastaktige gjennomgangsfigur.
Plottet skrur seg også i retning av den stillferdige og deduktive Sherlock Holmes-sfæren. At det dermed står i fare for å bli stillestående og en smule tørt, preget av langdryg informasjonsutveksling og resonnementer som for sikkerhets skyld overlapper hverandre opptil flere ganger, er en annen sak.
Et femte evangelium
Etter en illevarslende prolog fra krigens og fascismens Italia samler fortellingen seg om en arkeologisk utgravning i Ostia Antica, Romas gamle havneby.
Den godeste Beltø er til stede som internasjonal observatør, og det hårete målet er å finne tornekronen fra Golgata og den såkalte Codex Christi – et manuskript som angivelig inneholder den sanne beretningen om Jesu liv og budskap.
Dette femte evangeliet, som det fantasifullt viser seg å være, medfører en omvurdering, for ikke å si en nedvurdering, av den innflytelsesrike apostelen Paulus. Det skaper naturligvis kontroverser, og ulike parter braker sammen i en handlingskjede som i kjent stil har stor geografisk spredning og byr på riktig så friske overraskelser underveis.
Men hvor interessant blir den tankemessige helheten som avtegner seg rundt vår mann i begivenhetenes sentrum?
Tam religionskritikk
Den toneangivende religionskritikken er forbausende tam og lite original og slår inn åpne dører på rekke og rad.
At Bibelen er full av indre motsetninger og høyst tvilsomme regler for skikk og bruk – og hverken kan eller bør forstås bokstavelig – er det bare et fåtall marginaliserte kristenfundamentalister som motsetter seg.
Og påpekningen av Paulus’ bakstreverske kvinnesyn, forsonlige forhold til slaveri og uforsonlige forhold til homofili, blir som pirk og småplukk å regne når det tas høyde for datidens fremherskende mentalitet.
Rent bortsett fra den udiskutable underholdningsverdien, har romanen kanskje størst interesse hvis vi drister oss til å underlegge den en ideologisk lesning. Da kan vi fort komme til å betrakte Beltø som en mer eller mindre bevisst utsending fra den humanitære stormakten Norge: En velmenende forkjemper for en ny, sekulær tro, fundert på en slags «etisk rensning» av alle beklagelige holdninger til alle tider.