Hva gjør norsk våpenindustri i EUs nye pengefond?
EUs nye pengefond kan undergrave internasjonalt samarbeid mot autonome våpen, også kjent som drapsroboter.
Tidligere i sommer kom nyheten om at Norge får innpass i EUs nye pengefond for våpenindustrien. Der har EU nylig lagt 11,5 milliarder euro i potten, for å gi et løft til europeiske våpenprodusenter. Hardt lobbyarbeid ligger bak Norges invitasjon inn, samt en egenandel på 2,9 milliarder kroner. En stor del av potten skal gå til utvikling av kunstig intelligens, autonomi og robotteknologi. Beslutningen undergraver dermed fem års arbeid med FNkonvensjonen om inhumane våpen (Våpenkonvensjonen), for å etablere enighet om nøyaktig hva et autonomt våpen er og hvordan denne våpenkategorien må reguleres for å operere innenfor den internasjonale humanitærrettens rammer. Til nå har 26 land gått inn for å forby utvikling og bruk av fullt autonome våpensystemer i denne FN-prosessen.
Menneskelig kontroll
Norge er også del av FN-prosessen. I juni sendte Knut Arild Hareide (KrF) derfor et skriftlig spørsmål til utenriksminister Ine
Marie Eriksen Søreide (H): «Hva gjør Regjeringen for å bidra til å utvikle nye politiske og juridiske reguleringer for å sikre meningsfull menneskelig kontroll over denne type våpen?» Utenriksministerens svar åpner med at «Norge er blant de stater som er skeptiske til at det er mulig å utvikle fullt autonom våpenteknologi som vil kunne operere innenfor folkerettens rammer».
Det er økende konsensus i FN om at vi må beholde menneskelig kontroll over våpensystemets kritiske funksjoner, skriver Søreide. Norsk utgangspunkt er at alle våpentyper som ikke kan anvendes i tråd med humanitærretten, må anses som forbudte, skriver hun videre. Hva gjør da norsk våpenindustri i EUs nye pengefond?
Den nye milliardsatsingen har fått forskere i Europa til å reagere. Dette peker på en unik akselerasjon i militariseringen av EU, sier dr. Stuart Perkinson fra koali- sjonen Forskere for fred, som på kort tid har mobilisert forskere fra 19 europeiske land. Etableringen av EUs forsvarsfond viser også at EUs institusjonelle barrierer, etablert for å forhindre militarisering av unionen, er i ferd med å brytes ned, skriver Alexander Harang i Fredslagets nyeste rapport Autonom våpenutvikling og den Europeiske Union. Dette faller heller ikke i smak hos EUs befolkning. Tvert imot tror europeere at økt militarisering vil føre til mer hat og mer terrorisme, ifølge en undersøkelse fra 2016.
Snikmilitarisering
Forskere for fred er kun et siste tilskudd til titusenvis av forskere, advokater, etikere, filosofer, fredsprisvinnere, teknologiselskaper og AI-selskaper som krever et forbud mot utvikling og bruk av fullt autonome våpensystemer. Alle står de sammen med Kampanjen for å stoppe drapsroboter, som har frontet et forbud siden 2012. Norges fredslag er del av denne internasjonale kampanjen.
Verdensomspennende motstand ble også synliggjort i juni, da Google takket nei til en Pentagon-kontrakt på flere milliarder dollar, som skulle utstyre droner med kunstig intelligens. Kontraktstilbudet skapte en identitetskrise for Google. Over 4000 av deres ansatte nektet å utvikle kunstig intelligens til militære formål, mens andre sa opp i protest. Nå har Google lovet de ansatte at selskapet aldri
skal utvikle kunstig intelligens til bruk i våpen. Også i Sør-Korea ser vi tilsvarende motstand. Der har universitetet KAIST avvist våpenprodusenten Hanwha Systems på bakgrunn av samme forespørsel. Press fra ledende akademikere var her en stor medvirkende faktor til KAISTs klare stillingtagen i saken.
Tette bånd til våpenindustrien
I rapporten Autonom våpenutvikling og den Europeiske Union setter Fredslaget søkelyset på EUs tette samarbeid med våpenindustrien. For eksempel ble representanter fra våpenindustrien hentet inn av EU-kommisjonen i 2015, for å tilrettelegge for fremtidens militære forskningsstøtte. Denne «gruppen av personligheter» besto for en stor del av representanter for våpenindustrien, og de konkluderte i tråd med industriens interesser. To år senere kom planen om å bruke 35 millioner euro på et nytt konsortium: Ocean 2020. Fredslaget identifiserer i sin rapport klare bånd mellom våpenindustrien, som her endte opp med å motta EU-støtte, og «gruppen av personligheter» som la føringer for støtteordningen.
Både FNs generalsekretær António Guterres og Europaparlamentet reagerer på dagens utvikling av autonome våpen. I mai lanserte Guterres FNs nye nedrustningsagenda Securing Our Common Future. Der skriver han at tiltak nå er nødvendig for å sikre at mennesker aldri gir fra seg kontrollen over våpensystemer med kunstig intelligens. I juni fulgte Europaparlamentet opp, da det lanserte sine anbefalinger til FNs 73. generalforsamling, som avholdes i høst. Det haster å få på plass et forbud mot fullt autonome våpensystemer, vedtok Europaparlamentet.
Norge skal ta en aktiv rolle
I sitt svar til Hareide uttaler Søreide at Norge skal ta en aktiv rolle i diskusjonen om fullt autonome våpen, både i og utenfor Våpenkonvensjonen, for å sikre at grunnleggende prinsipper om menneskelig kontroll og etterlevelse av humanitærrettens bestemmelser legges til grunn. Det er gledelig å høre Søreide si at Norge endelig skal engasjere seg i Våpenkonvensjonen. Det var ikke tilfelle i april. Da satt Norges delegasjon passivt gjennom det ukelange møtet i Genève og lot Østerrike sette presedens for Europa ved å bli land nummer 24 til å gå inn for et forbud. Nå ser Belgia ut til å følge etter. I juli besluttet landets parlament å støtte opp om innsatsen i internasjonale fora for å forby fullt autonome våpensystemer, samt å forplikte seg til aldri å ta i bruk fullt autonome våpensystemer.
Norge bør gjøre det samme og anse dette som forberedelse for ny innsats i Våpenkonvensjonen, som samles igjen i slutten av august for å jobbe videre med internasjonal regulering av autonom krigsteknologi.