- Ikke klare til å ta imot terrordømte
I juli slapp de fire første som ble dømt etter den nye terrorparagrafen i Norge, ut av fengsel. Forsker Stian Lid mener det rundt i landet ikke er nok kompetanse til å rehabilitere de terrordømte.
Små kommuner er ikke godt nok forberedt til å følge opp terrordømte etter soning, mener forsker. Ifølge en tysk undersøkelse beholdt naer halvparten av hjemvendte fremmedkrigere radikale synspunkter.
– Rundt i Norge er det ikke nok kompetanse om rehabilitering av IS-dømte, sier forsker ved Oslo Met, Stian Lid. Han sitter i en tverrfaglig forskningsgruppe om ekstremisme, forebygging og rehabilitering.
I juli hadde de første personene som ble dømt etter den nye terrorparagrafen, sonet ferdig sine straffer. De fire er alle menn og hadde tilknytning til Den islamske staten (IS). To av dem hadde deltatt i IS.
Kommunene har ansvaret
Når de fire nå skal tilbake i samfunnet, er det deres hjemkommuner som er ansvarlige for oppfølgingen. Aftenposten er kjent med at de bor i Oslo og Baerum kommune.
Aftenposten har vaert i kontakt med de løslattes advokater, men ingen av de løslatte vil uttale seg.
I løpet av det kommende tiåret vil ytterligere seks straffedømte med IS-tilknytning løslates. Flere av disse er fra mindre kommuner.
– Større kommuner har jobbet mer systematisk og er noe bedre forberedt, men kommunene er i for stor grad blitt overlatt til seg selv, sier Lid.
Fordi det er så få saker nasjonalt, mener Lid det er behov for å samle kompetansen på nasjonalt nivå:
– Dagens ordning med økt kompetanse i de regionale kompetansesentrene for vold og traumer (RVTS) er ikke er tilstrekkelig.
Lid mener norske myndigheter har gjort for lite for å bygge opp en tilstrekkelig hjelpe- og veiledningstjeneste som kan bistå kommuner som trenger hjelp.
– De som skal veilede og rådgi kommunene, bør selv ha direkte erfaring med rehabilitering av hjemvendte fremmedkrigere.
Tar radikalisering på alvor
– Radikalisering og voldelig ekstremisme er et område som Helseog omsorgsdepartementet tar på største alvor, skriver politisk rådgiver Saliba Andreas Korkunc (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.
Han viser til at Regionalt res- har returnert til Norge. Ti av dem soner eller har sonet for terrortilknytning. 20 av dem er av ulike årsaker ikke straffeforfulgt. Det skyldes ifølge PST manglende bevis eller at personene vurderes som utilregnelige. I noen av tilfellene har personene returnert før den nye terrorloven trådte i kraft. surssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har en egen ressursportal som skal formidle kunnskap og innsikt og vaere til hjelp for norske kommuner.
– I tillegg til at RVTS Øst har spisskompetansefunksjon på dette området, kurser RVTS kommunalt ansatte om tematikken.
– Er kursing av kommunalt ansatte nok til at kommunene kan anses å ha tilstrekkelig kompetanse?
– RVTS-ene er også tilgjengelige for rådgivning og hjelp dersom en kommune får spesielle utfordringer tilknyttet radikalisering og voldelig ekstremisme, skriver Korkunc.
Kan takke nei til oppfølging
Kommunene står også overfor et annet problem: De terrordømte kan velge å takke nei til oppfølging etter løslatelse.
– De vi er bekymret for, kan si nei takk til kommunale tjenester, sier Hege Bøhm Ottar.
Hun jobber i Salto-sekretariatet i Oslo kommune. Salto er et samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge. Også arbeidet rettet mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme er lagt til Salto.
Ottar kan ikke gi detaljer om hvilken oppfølging terrordømte får, men opplyser at Salto har et eget team som jobber spesielt med denne gruppen.
Kommunalsjef for Helse- og sosialetaten i Baerum kommune, Grete Syrdal, sier at det vurderes individuelle behov før de løslatte får tilbud om oppfølging.
– Det vaere innen psykisk helse, traumehåndtering, bosituasjon, familietiltak, kriminalitetsforebyggende tiltak eller annet, skriver Syrdal i en e-post.
– Har Baerum kommune egne ressurser til å følge opp dem som nå er ferdige med å sone terrordommer?
– Kommunen stiller med egen kompetanse, men er også avhengig av samarbeid med andre deler av det offentlige hjelpeapparatet, skriver Syrdal.
Får tilbud om mentor
I 2016 startet en mentorordning for dem som er dømt, siktet eller fengslet for terrorhandlinger. I fengslene har Kriminalomsorgen ansvaret for denne oppfølgingen.
– En mentor skal gi råd og vei- ledning, motivere, stille spørsmål, lytte, gi støtte og så tvil om riktigheten av bastante oppfatninger, sier assisterende direktør i Kriminalomsorgen Øst, Jan-Erik Sandlie.
Han sier terrordømte på lik linje med andre straffedømte har møteplikt i kriminalomsorgen etter prøveløslatelse. Sandlie kan ikke svare på hvorvidt de fire som nå er ferdige med å sone, blir fulgt opp av mentor.
– Det vil variere fra sak til sak. Det er svaert få saker, og vi kan ikke gå i detalj i de enkelte sakene, sier han.
Utover møteplikt i Kriminalomsorgen er oppfølgingstilbudene til IS-dømte som hos andre straffedømte, frivillig. En viktig forutsetning for rehabiliteringen er at de straffedømte ikke lenger er radikaliserte.
– Det er utvilsomt mest utfordrende hvis de ikke vil ha kontakt med kommunale tjenester og viser liten vilje til endring, sier Stian Lid.
Naer halvparten forblir radikale
Lid påpeker at en kommune hverken kan tvinge noen til å ha kontakt med dem, eller til å endre holdningene sine.
– Så da er de overlatt til PST?
– Det skal en viss grad av bekym-
ring til for at PST kan arbeide med saken, men det lokale politiet kan gå inn tidligere.
Terrorforsker ved Försvarshögskolan i Stockholm, Magnus Ranstorp, sier det foreligger få tall om hvorvidt returnerte fremmedkrigere bryter med radikale miljøer. En tysk studie gir en indikasjon.
– Mellom 200 og 300 av de i alt 700 fremmedkrigere som reiste fra Tyskland til Syria eller Irak, har returnert. Ifølge studien kom kun 10 prosent av dem tilbake som desillusjonerte og ville bryte med IS, forteller Ranstorp.
Over 48 prosent returnerte ifølge Ranstorp til gamle, radikaliserte miljøer. Ifølge kolleger som Ranstorp har snakket med i Danmark, har kun en håndfull av de returnerte fremmedkrigerne brutt med de ekstreme miljøene. – Hva sier det oss?
– Vi har en enorm oppoverbakke foran oss.