Cruisebåtene kan seile sin egen sjø
Oslo er best tjent med å kvitte seg med den minst lønnsomme og mest forurensende turismen.
Cruiseturismens forbannelser er blitt også dette årets sommerdebatt. Skjønt, debatt og debatt, det er mer snakk om et naer unisont hylekor. Spesielt vestlendingene fortviler over innvadering av privatliv, visuell forsøpling og lokal forurensning i kjølvannet av cruisebåtenes innferd.
Masseturismen skaper problemer for lokal infrastruktur og samferdsel – hverken små tettsteder eller byer er designet for å håndtere en plutselig invasjon av turisthorder som forsvinner like fort som de kommer.
En klimatrøst for flyvende
Og de lokale cruiseofre landet rundt får følge av miljøvernerne.
For skulle du ha dårlig samvittighet for at du flyr for mye, kan du trøste deg med at du er mer miljøvennlig enn en gjennomsnittlig cruisepassasjer.
To til tre ganger mer utslipp enn fly pr. passasjerkilometer, forteller forskningen. Da teller man ikke med at cruiseturisten gjerne flyr til og fra starthavnen også. Og i tillegg kommer all dritten cruise-
båtene slipper rett ut i havet. Forunderlig nok foregår «debatten» uten at andre enn naeringsinteressene stiller som forsvarere.
Det fremstår som om cruiseturisme er et naturfenomen der politikken i beste fall kan bøte på skadevirkningene: Landstrøm skal få ned utslippene mens båtene ligger på kai (et dyrt tiltak med tvilsom klimaeffektivitet). I bare tre norske fjorder skal det stilles nye utslippskrav. Bergen har satt et tak på fire cruiseskip om dagen. Ikke for å redusere trafikken, men bare for å spre den bedre utover.
I virkeligheten kommer den voldsomme økningen i cruiseturisme etter at kystbyer og havner har arbeidet målrettet i årevis for å øke antall cruiseanløp. Godt hjulpet av statlige aktører som Innovasjon Norge.
Til og med Oslo har som mål å øke cruiseturismen med 50 prosent frem mot 2030. Det er som om ingen har stilt det elementaere spørsmålet: Hvorfor?
Penger i hvilken kasse?
Svaret er tilsynelatende at cruiseturistene bringer penger i kassen. Ved naermere ettersyn er det dog i hovedsak de lavtskattende rederienes kasse det er snakk om.
Alle kjente utredninger viser at cruisepassasjerer er de minst lønnsomme turistene for destinasjonene. Det er ikke så rart heller – forretningsideen er jo at skipene skal besørge det passasjerene trenger av mat, drikke og underholdning.
De mest brukte anslagene for cruisepassasjerenes konsum på land varierer fra 300 til 1200 kroner pr. dag. I et land der bare en burger koster 300 kroner i rurale strøk, og et hotellrom 1200 kroner i urbane, sier det seg selv at dette er lite lukrative turister.
En dråpe i havet
Havner og rederier er blant Norges flinkeste lobbyister, og de får ofte viljen sin uavhengig av om den gagner fellesskapet. Det er jo også slik at desto større belastning cruiseturismen innebaerer, jo flere inntekter er det som forsvinner om man begrenser den.
Men nettopp derfor bør Oslo vaere et godt sted å starte. For tross ambisjoner om økt cruisetrafikk har Oslo Havn mislyktes: Cruiseanløpene er halvert siden 2012. Det er bra, og det er på tide å bli kvitt den siste halvdelen også.
Selv om man legger de mest sjenerøse anslagene for cruiseturisters forbruk til grunn, er det snakk om et par hundre millioner kroner i året for Oslos del. Det er en dråpe i havet – omtrent 2 promille av reiselivsnaeringens omsetning i hovedstaden.
Man kan si at alle monner drar. Men da teller man ikke med monnenes ulemper. Og de handler bare ikke om klima, visuell forurensning og trafikale utfordringer. Den største gevinsten Oslo som by får av å avvikle cruisetrafikken, handler om hvilke muligheter som åpner seg i stedet.
Sløsing
Som Aksel Fridstrøm i Minerva tidligere har påpekt, vil en avvikling av cruisebåtkaien foran Akershus festning kunne bidra til utvikling av et område som rent geografisk er den ypperste fileten i Oslo.
I grunnen er det nesten absurd: Resten av Oslos sjøside revitaliseres, det er sjøbad, operaer, badstuer, topprestauranter, «fisketorg» og kulturscener. Søndre Akershuskai, derimot, skal ligge som en øde, verkende no-go-zone preparert for de rekecocktailspisende tyske og kinesiske cruiseturistene som måtte forville seg inn Oslofjorden.
Det er sløsing med verdifulle arealer. Akvarium, badeanlegg, museum, boliger, kjøpesenter, kontorer – nesten hva som helst ville vaere mer fornuftig bruk av disse områdene enn kai for cruiseskip.
Må vurderes mot alternativ bruk
Også andre steder i landet bør ressursene som går til cruisenaeringen, vurderes opp mot alternativ bruk. Spesielt på destinasjoner der kapasiteten er sprengt er det en merkelig prioritering å legge til rette for de minst lønnsomme turistene.
I det minste burde cruiseetterspørselen kunne brukes til å stille miljøkrav så strenge at de både kan ha reell effekt på teknologiutviklingen i bransjen, samtidig som antallet anløp reduseres vesentlig. Trolig må dette gjøres på nasjonalt og internasjonalt nivå, for på lokalt nivå virker naeringsinteressene for sterke.
Det er i grunn en lavthengende frukt for politikerne, dette. Etter «sommerdebatten» å dømme, synes til og med hylekoret å vaere på riktig side.