Kartet over fotball-Oslo illustrerer klasseskillet. Forskjellene kalles «uakseptable».
Oslo har totalt 25 kunstgressbaner med undervarme. De 40 prosent rikeste har tilgang på over 70 prosent av disse banene.
Fotballbaner dekket av is, vanskelige treningsforhold og barn som ikke får spille. Slik er virkeligheten for mange fotballklubber i Oslo i vinterhalvåret.
– Om man har stengte baner på vinteren, står man uten aktivitetstilbud for barn og unge i mange måneder.
– Ikke bare vil spillerne havne spillemessig langt bak de som kan trene hele året. Det største problemet er at mange vil miste det sosiale fellesskapet som idretten skaper.
Det sier Jon Ole Reinhardsen i Grorud IL til Aftenposten. Baneforholdene gjorde at klubben fra Groruddalen i vinter måtte stenge fotballbanen. Klubben var uenige i Bymiljøetatens vurdering, men til slutt endte det med at banen ble stengt. Konsekvensen ble at en rekke barn og ungdom ikke fikk drive med idrett i vintermånedene. Mange sluttet.
Klasseskillet i Oslo-fotballen
I mai skrev Aftenposten om et økende klasseskille i barne- og ungdomsfotballen i Oslo.
Kretslagene domineres av spillere fra de rike delene av byen. Dette henger sammen med en utvikling der barna i flere ressurssterke klubber trenes av profesjonelle trenere.
Men det handler ikke bare om profesjonelle trenere. En annen viktig årsak er treningsforhold.
Klasseskillet i Oslo-fotballen illustreres av oversikten over kunstgressbaner med undervarme:
Ifølge Bymiljøetatens tall er det 25 kunstgressbaner med undervarme i Oslo kommune. Som Aftenpostens kart viser, tilhører 18 av disse én av seks bydeler der gjennomsnittsinntekten er høyere enn snittet for hele Oslo.
De ni resterende bydelene har syv baner med undervarme.
De siste tilgjengelige tallene fra Oslo kommune viser at det i de seks rikeste bydelene bor 283.047 mennesker. I de ni resterende bor det 348.379 mennesker. 40 prosent av Oslos befolkning har med andre ord tilgang på 70 prosent av banene med undervarme.
Riktignok kommer det også en bane med undervarme på Abildsø i bydel Østensjø, opplyser Bymiljøetaten. I tillegg er det en bane med undervarme på Romsås. Men den har ikke klubben råd til å bruke.
Tidligere i år ble temaet belyst av fotballtidsskriftet Josimar. Der opplyses det at det i Baerum, som også tilhører NFF Oslo (fotball- kretsen), er åtte kunstgressbaner med undervarme.
– Vi må si nei til unger
Aftenposten har spurt en rekke av klubbene i Oslo hvordan de opplever banesituasjonen. Nesten alle som har svart, sier det er behov for økt kapasitet. For en del klubber gjelder dette spesielt på vinterstid. Her er noen eksempler:
Dag Nordhagen Selsjord i Bøler IF skriver at banesituasjonen er krevende i vinterhalvåret, «med store kostnader knyttet til vinterdrift. Det er også jevnlig perioder på vinteren med forhold som gjør trening og kamp vanskelig/umulig. Savner at minst en av banene har undervarme»
Vibeke Thiblin i Sagene IF skriver at de har store utfordringer med å finne treningstider til sine lag. For klubben er det en utfordring at «fotball har blitt en helårsidrett, noe som gjør at vi må
bruke svaert mye penger på vinterdrift av banene».
Styresekretaer Rune Eriksen i Holmlia sier at «banesituasjonen er utfordrende med kun en 11-erbane og to 7erbaner fordelt på mer enn 40 lag». Spesielt vinterstid sliter klubben med å holde banen åpen. «Det må vi betale selv, og det er en stor utfordring for en klubb i et område med flere fattige barn».
Også Grüner melder at banekapasiteten er et stort problem. «Vi må si nei til unger, for lag er fulle. Vi har ikke nok baner», skriver Kirsti Gundersen.
Frode Lia i Christiania Ballklubb skriver at de «fra november til og med april står uten fast banetilbud. Kun innendørshaller for våre barnelag».
Daglig leder i Hasle/Løren, Heidi Sønsthagen skriver at de opplever «ekstremt stor knapphet på baner. Vi holder til på Løren som er det området i Oslo under størst utbygging».
I juni kom Grorud IL med et forslag under tinget til Oslo Idrettskrets. Grorud IL mente at det i større grad bør legges til rette for vinteråpne idrettsanlegg.
Denne vinteren møtte fotballspillende barn og ungdom i Grorud en vinterstengt bane. Slik ble de ofre for en konflikt mellom klubben og Bymiljøetaten, som mente at Grorud IL året før hadde holdt banen vinteråpen uten tillatelse.
– Et redusert aktivitetstilbud førte til at flere sluttet. Fordi alle fotballspillere er registrert i en felles database, vet vi at de fleste av disse ikke byttet klubb, men sluttet helt med fotball, sier Reinhardsen i Grorud IL.
Han mener det ikke er holdbart at utgifter til vinterdrift overlates til klubbene. Det skaper «store, uakseptable forskjeller» der klubber som kan ha høye treningsavgifter blir de store vinnerne, mener klubblederen.
Styret i idrettskretsen var enig i at «store forskjeller i tilbud som klubbene kan gi rundt i byen, bør utjevnes». Forslaget ble vedtatt under tinget.
Bygger baner med undervarme
Oslo kommune finansierer de fleste fotballbanene i Oslo. Klubbene må imidlertid ta prislappen for undervarme. Det kan vaere mulig å holde banene vinteråpne også uten undervarme, men også dette innebaerer høye kostnader for klubbene.
– Det er ikke mange baner med undervarme i Oslo, men det er mulig å ha vinterdrift likevel. Over 30 baner holdes åpent om vinteren. Vi vet at det er ujevnt fordelt i byen, sa idrettsbyråd i Oslo, Rina Mariann Hansen til Aftenposten i mai. Hun påpekte at kommunen i år bygger vinteråpne baner på Kalbakken og Caltexløkka «som en start».
Her betaler Obos for å legge undervarme, mens kommunen tar driftsutgiftene. Det samme er allerede gjort på Jesperud på Stovner.
– Vi tror det kan vaere en god måte å jobbe videre på, sa Hansen.
Sist søndag fortalte idrettsbyråden at de spytter inn 8,5 millioner kroner for å minske forskjellene i Oslo-idretten. Tiltakene handler om at ressurssvake klubber skal få økonomisk støtte og mer treningstid på kommunale baner.