– Nå har de sjansen til å ta steget opp
Langrennskvinnene måtte snakke om det. Hva skjer når den aller beste ikke er der lenger?
Med Marit Bjørgen ute av landslaget etter en fantastisk avslutning i OL, og med et langt liv som lagets mor, er det ingen som klarer å fylle akkurat den rollen.
– Vi har snakket om dette, hva løperne vil savne når Marit er ute av laget og hva de forventer av seg selv og dem rundt seg, sier landslagstrener Ole Morten Iversen.
Han forteller at gjengen ble enig om å jobbe for å opprettholde kvaliteten som Bjørgen bidro sterkt til, eller standarden på trening, som han kaller det.
– Men først og fremst er det hennes trygghet, varme, omtanke og tro som vi ble enige om at vi skal dele på i fortsettelsen. Ulike løpere har ulike kvaliteter, sier trønderen, som på ingen måte frykter at laget vil gå i oppløsning uten den viktigste brikken gjennom så mange år.
– Det som skjer når en lagkapteinen forsvinner, er at det blir rom for andre til å ta litt mer plass.
Må peke ut ny kurs
Iversen er treneren som har overtatt «Nye Norge».
– Det er ingen tvil om at de løperne som satser videre mot VM og OL må finne sin egen retning uten langrennsdronningen, som hadde en slik viktig posisjon i laget. Hun var så samlende.
59-åringen fra Meråker har vaert med på tre samlinger allerede, i starten som flue på veggen, som han selv uttrykker det. Han overlappet Roar Hjelmeset. Men Iversen har også lang erfaring som trener, både på juniorlandslag, i klubb, Team Trøndelag og ikke minst fra årene med det svenske kvinnelandslaget. Det har gitt god innsikt.
– Vi har jobbet med samspill som betyr så mye når individuelle utøvere skal fungere som et lag. I denne gjengen må Therese Johaug og de andre først og fremst vaere seg selv. Marit Bjørgen er ikke en person som kan erstattes. Hun har bidratt med så mye.
– Samtidig har også Therese (Johaug) mange år bak seg i landslaget, og vil vaere med å sette standard på trening, sier Iversen.
Mange som kan vaere med
Han legger til at en løper som Astrid Uhrenholdt Jacobsen også har verdifull kompetanse på dette feltet, i likhet med Heidi Weng, Maiken Caspersen Falla og Ing- vild Flugstad Østberg. De begynner alle å naerme seg et slags veteranstempel.
– Men vi har en jobb å gjøre for å komme inn i den riktige flyten. Det er fortsatt tidlig etter at vi startet treningen mot ny sesong, sier han foran samlingen i Torsby fra torsdag.
Elitelaget som Iversen og assistenttrener Geir Endre Rogn har ansvaret for, består foruten de nevnte løperne av Kathrine Harsem, Kari Øyre Slind, Tiril Udnaes Weng, Mari Eide og Ragnhild Haga.
De to sistnevnte er plukket ut som nye lagkapteiner, tillitsvalgt av de andre løperne.
– De blir min forlengede arm, kommenterer Iversen.
– Hva har vaert førsteinntrykket ditt av denne gjengen?
– Det er ingen gjennomsnittsjenter. Samholdet og trivselen er høy. Jeg har litt av den samme følelsen som da jeg kom til Sverige – de er fantastiske typer.
Verden går videre
Trener Pål Gunnar Mikkelsplass, som har vaert knyttet til Therese Johaug i de 18 månedene som hun var utestengt fra idretten, sier at når en profil som Bjørgen er borte vil det merkes, men da må andre ta ansvar.
– Det siste kan også vaere positivt, legger Mikkelsplass til.
Han tenker på at det sjelden er slik i idretten at et lag stagnerer hvis en topp idrettsutøver legger opp. Da må andre trå til.
– Jeg sammenligner med det som skjedde i 1999 da Bjørn Daehlie ga seg. Da var jeg landslagstrener. Alle sa «Oi, hvordan skal dette gå?». Påfølgende år var det Anders Aukland, Frode Estil, Odd-Bjørn Hjelmeset og Espen Bjervig som var sterke. Plutselig kom flere opp og vant verdenscuprenn, for ikke å snakke om Thomas Alsgaard, sier Mikkelsplass og legger til:
– Verden går videre. Det er naturlig avgang og fornyelse. Nå har utøvere på kvinnelandslaget sjansen til å bli den store.
Mikkelsplass sier også at ingen av løperne vil klare å ta de oppgavene Bjørgen hadde fullt ut, men at Johaug, som kommer inn etter snart to år, har mange andre gode egenskaper.
– Den driven Therese har i den daglige treningen er vanvittig rå, mener han.
Oppgavene må deles
– Med all den rutinen, tryggheten og erfaringen Marit (Bjørgen) har hatt i laget, mister man noe. Samtidig tror jeg vi kan gjøre enda mer av det hun sto for sammen, sier Ingvild Flugstad Østberg.
Hun peker på at laget har mange forskjellige typer.
– Hvis alle tar ansvar, vet vi at det blir bra. De nye som er kommet inn på laget ser ting litt annerledes enn vi har gjort, og det er fint. Det er uansett ingen som skal bli akkurat som Marit, men det er veldig bra å ha Therese tilbake. Hun har et høyt nivå på trening. Og så har hun noen erfaringer utenom også, som hun gjerne ikke hadde trengt å ha, men da kommer man kanskje styrket ut av det.
Ragnhild Haga mener også at det er kommet inn ulike fargeklatter i laget, Mari Eide og Tiril Udnaes Weng med lekenhet og at de er nysgjerrige.
– Alle i en gruppe påvirker kulturen på sin måte. Hun (Bjørgen) har hatt mye rutine og erfaring i løpet av de årene jeg har vaert på laget og alltid stilt opp når man spør om noe. Hun har preget laget veldig, men litt mer ved å vaere den rolige og trygge i bakgrunnen. Nå må vi andre ta tak, både sportslig og som mennesker. Kulturen vil leve videre, sier Haga.
Kathrine Harsem sier at laget har mistet den standarden som jentene visste var bra.
– Jeg har kanskje ikke tenkt at vi må finne noe nytt, men at vi må bli flinkere til å bruke hverandre. Nå har vi dessuten en plass ledig på resultatlisten. Det er veldig bra.
Kari Øyre Slind peker på saerlig én ting laget mister:
– Først og fremst mister vi prestasjonene gjennom vinteren. Det har tatt presset bort fra resten, sier Slind.
Hun legger til at innad i laget føler hun at alle har bidratt like mye.
– Alle kommer med innspill og deler egne erfaringer og er like gode på det.