Ruter på ville veier
Hvordan kan Oslo leve med en ulydig og lite lydhør holdning hos etater?
Teller fire lokale bussruter mer enn hva en milliardinvestering i et tunnelsystem var ment å skulle føre til? Svaret ligger å finne i Oslos genuine 1000 år lange byhistorie:
På 1600-tallet ble middelalder-Oslos første bysamfunn lagt øde, begravet under jord og glemt. Bare veiløpene var fortsatt i bruk da byen på 1800-tallet ble gjenfunnet og kalt «Nordens Pompeii». Men samtidig ble den gamle Bispeallmenningen kalt Bispegata og forlenget over middelalderbyen gamle sentrale torg.
Som et ledd i en plan om en enorm Bymotorvei med hovedtrafikken tvers gjennom det sentrale Oslo, ble så Bispegata utvidet på 1960-tallet. I neste tiår ble heldigvis Bymotorveiplanen forlatt, og senere gjorde nye tunneler det mulig å legge gjennomfartstrafikken utenom det sjeldne «Nordens Pompeii».
Oppfattbar middelalderby
En forutsetning for tunnelsystemets milliardinvesteringer var nemlig også at Gamlebyen skulle endres fra et gigantisk veikryss til en oppfattbar middelalderby. I 2010 vedtok derfor Oslo bystyre enstemmig at det gamle Oslo torg i krysset Bispegata/Oslogate skulle reetableres og sa: «Byrådet bes i samarbeid med Ruter AS legge til rette for at regionbussene får nye traseer, samtidig som det vurderes hvordan lokale bussruter kan innpasses i de endringene av området som en reetablering av Oslo torg vil medføre.» I Aftenposten to år senere sa veidirektør Terje Moe Gustavsen og riksantikvar Jørn Holme: «Når det nye, store veisystemet er klart, kan vi ta tilbake det som i dag er et trist trafikkryss, og gjøre torget til et midtpunkt i det nye, historiske Oslo».
For å illustrere at de siste fire lokale bussrutene både kan slås sammen og gå annensteds, la foreningen MiddelalderOslo i fjor frem plandokumentet «Bussfritt Oslo torg» med detaljerte alternative løsninger. Trond Bjørgan, tidligere direktør i Statens vegvesen Oslo, har bekreftet dem som gode alternativer uten større ulemper for kollektivtrafikken.
Ulydig og lite lydhør
Sist desember vedtok så Bystyret en reguleringsplan for Bispegata uten biler og fjernbusser, dog med en fortsatt mulighet for lokalbusskjøring. Gjennom hele høstens politiske behandling ble det imidlertid klart uttrykt at målet fortsatt var å fjerne all busskjøring over Oslo torg. Derfor ble Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel i januar i år bedt om «(…)å utrede mulighetene for å minimere busstrafikken over Oslo torg, eventuelt fjerne den helt.» Byrådets beskjed om å finne alternative traseer for de siste fire lokale bussrutene ligger imidlertid fortsatt i Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel.
På tross av faglige råd og politiske ønsker, presenterer Bymiljøetaten og Ruter nå illustrasjonen «Fremtidens byreise» med en svaert plasskrevende Bispegata tegnet i den forlatte Bymotorveiens ånd og med lokalbusser på vei til og fra Oslo torg. Både illustrasjon og presseskriv ignorerer dagens politiske krav om en byutvikling med byhistorien i førersetet. Hvordan kan det politiske Oslo leve med en ulydig og lite lydhør holdning hos etater og virksomheter som skal gjennomføre den ønskede byutvikling?