Den ukyndiges tilsvar

Mats Liland og Geir Andersland hevder at min beskrivelse av barnekonvensjonen fremstår som «lite kyndig». Nå skrev jeg tross alt doktorgrad om konvensjonen.

Det var ingen grundig analyse av ordlyden i konvensjonen, men det er ikke nødvendig fordi ordlyden alene ikke kan legges til grunn, uten å ta med konteksten. Omskjaering blir ikke et folkerettslig lovbrudd bare fordi noen leser det slik.

Saken er at Liland og Andersland tapte saken i 2014, da Stortinget vedtok Lov om rituell omskjaering av gutter. Loven ble vedtatt etter en grundig vurdering av de helsemessige, nasjonalrettslige og folkerettslige sidene. Liland og Andersland kan vaere uenig, men hvor er den internasjonale støtten? Ingen stater eller konvensjonsorganer tolker folkeretten slik de gjør. Det er altså ikke bare Stortinget og regjeringen som tar feil, men alle andre stater i verden.

Liland og Andersland sier at et flertall ønsker en aldersgrense. Menneskerettighetene er der nettopp for å gi minoriteter en minimumsbeskyttelse mot flertallets makt. Foreldres rett til å bestemme hva som er best for sine barn, i tråd med egen overbevisning, er en grunnleggende rettighet.

Å si at den historiske konteksten er viktig, er ikke å si at noen er «jødehatere». Det handler om hvordan man bør tolke konvensjonen. Når den juridiske konteksten er så tynn, må man ty til den historiske konteksten (Wien-konvensjonen om traktatrett, art. 32).

Hadi Strømmen Lile