Trump og Europa: Kollisjon mellom to kapitalismeformer
Vi må forstå at Trumps bakgrunn som forretningsmann i en liberal markedsøkonomi også kan styre hans handlinger som president.
Donald Trumps uttalelser og handlinger blir lite forstått av europeiske politikere og medier. En viktig grunn kan vaere at Trump først og fremst er en forretningsmann som er vant til å operere i et kapitalistisk system som er ganske annerledes enn i store deler av Europa. Med Trump er synspunkter fra liberal kapitalisme tatt til sitt ytterpunkt inn i Det hvite hus.
Jeg mener at teorien om ulike kapitalistiske økonomier (varieties of capitalism) kan hjelpe oss til å forstå Trump, så vel som hans konflikt med mange europeiske politikere. Den enkle versjonen av teorien skiller mellom to hovedtyper av kapitalistiske markedsøkonomier. Disse gjennomsyrer store deler av samfunnet og definerer våre forventninger til hvordan for eksempel samarbeidspartnere skal handle.
Liberale økonomier
Den ene hovedtypen kapitalisme er liberale markedsøkonomier. USA er prototypen på denne typen økonomi, men den er også forankret i Storbritannia og andre engelskspråklige land. Ett kjennetegn for denne typen samfunn er markedsløsninger og anbudsprinsipp mellom for eksempel kunder og leverandørbedrifter. Pris på leveranser teller mye, leverandører byttes hyppig og forretningsforhold er ofte kortvarige.
Bedrifter kan vaere ad hoc-preget gjennom mange tidsbestemte prosjekter. Arbeidskraft skiftes ut med prosjekter. Styrken ved liberale markedsøkonomier er stor fleksibilitet og evne til å utvikle helt nye løsninger. Svakheten er mangel på langsiktig kompetanseoppbygging i bedrifter og organisasjoner.
Vi må forstå at Trumps bakgrunn som forretningsmann i en liberal markedsøkonomi også kan styre hans handlinger som president. Trumps bakgrunn kan forklare at han har tatt kjennetegn fra denne typen økonomi med seg i utøvelsen av presidentembetet i større grad enn sine forgjengere. For eksempel beskriver Trump EU som en fiende av USA på grunn av skjev handelsbalanse. Borte er lang felles historie fra Marshallhjelp til forsvar av demokratier i ‘den frie verden’. Tilbake er hvem som tjener på handel mellom land.
Koordinerte økonomier
Den andre hovedtypen kapitalisme er koordinerte markedsøkonomier. Den dominerer i Nord- og Mellom-Europa. Som motsatsen til liberale økonomier, kjennetegnes den av langsiktige og tillitsbaserte relasjoner mellom kunde og leverandørbedrifter. Pris er viktig for valg av leverandører, men også pålitelighet, service og samarbeid om felles utvikling.
I koordinerte økonomier legges det mer vekt på lange ansettelser og langsiktig oppbygging av kompetanse i bedrifter og organisasjoner. Styrken er stadig forbedring av løsninger og måter å arbeide på, mens en svakhet er at organisasjoner kan låses fast i etablerte rutiner.
Ulike tenkemåter
Fremstillingen er svaert forenklet. Likevel synes teorien om ulike typer av kapitalisme å gi god innsikt i motsetninger mellom Trump og europeiske politikere. Sistnevnte er nok i større grad kjennetegnet ved koordinerte markedsøkonomier i ryggmargen, som det å bygge langsiktige, tillitsbaserte relasjoner til samarbeidspartnere. Samarbeid bygges over tid og det søkes etter felles løsninger. Det gir stor avstand til Trumps måte å forstå verden på. Og kanskje kan denne typen innsikt i Trumps bakgrunn som forretningsmann i en liberal markedsøkonomi gi bedre innsikt i hans tenkemåte og handlinger?