Harald Flor

Det var med sorg vi mottok meldingen om kunstkritikeren Harald Flors (f. 1944) bortgang søndag 29. juli. Gjennom hele fem tiår tjente han som en av landets fremste, tydeligste og mest leste kunstskribenter. Han var en fremragende formidler, vurderte selvstendig og utviste en sjelden evne til å formulere faglige forhold på en tilgjengelig måte. Harald Flor var unik, han ble sin egen sjanger.

Flor vokste opp i Trondheim, utdannet seg i Bergen og slo seg ned i Oslo. I Bergen kom det til studier i kunsthistorie og han begynte å skrive om kunst. I 1967 giftet han seg med kleskunstneren Ellinor Flor. Fra 1972 til 2010 var han Dagbladets faste kunstkritiker. Flor var opptatt av kunst. Fra alle tider egentlig, men samtidens kom først. Et hjerte for eksperimenterende uttrykk, kunst med politisk brodd og eksistensiell ladning. Interessefeltet var imidlertid åpent og bredt, han trakk lange linjer.

Flors radikale ståsted førte til et utsyn som rakte godt ut over vestens grenser. Han var opptatt av hva som foregikk i Sør-Amerika og Afrika lenge før begrepet multikulturalisme kom på dagsordenen. Han sa klart fra om noe var galt. Faglige forbigåelser eller maktarroganse ble raskt påpekt. Han fulgte med istedenfor å lukke øynene. Også i sin kritikk var han følelsesmessig reagerende. Det ga tekstene puls og vitalitet.

Blant Flors mange boklige bidrag må bidraget til Norges Kunsthistorie nevnes, men også monografiene over Johannes Vinjum, Kristian Blystad og Per Kleiva. I tillegg må engasjementet for opprettelsen av et museum for samtidskunst med. Flor ivret for en levende, vital og godt orientert kunstscene.

Harald Flor var utrettelig på plass for kunsten. Måten han gikk tett på gjør tekstene hans til viktige dokumenter for fremtiden. Et forbilledlig engasjement som vil bli dypt savnet.

Wenche Volle Øystein Ustvedt