Kan vi stole på at norske forlag klarer å tilpasse seg en digital fremtid?

En liten refleksjon etter en «ubehagelig» erfaring med en av Cappelen Damms barnebokapper. Jeg installerte appen på Ipaden og kjøpte barnebøker for noen hundrelapper. Noen år senere vil et nytt barnebarn gjerne se bøkene, men da oppdager jeg at appen ikke er oppdatert og bøkene ikke tilgjengelig.

På mitt spørsmål svarer forlaget at det hadde skjedd så mye med

IOS og Apple siden appen ble laget, så de hadde ikke klart å oppdatere den.

Ja vel, men skal jeg tro at de klarer å følge med utviklingen fremover når de ikke har klart å holde seg oppdatert til nå?

Skal jeg tørre å kjøpe digitale bøker eller annet materiale fra norske forlag heretter, eller skal jeg bare satse på Amazon som jeg stoler på vil holde tritt med den digitale utviklingen? Knut Olav Åmås spør om vi har mistet troen på den åpne og frie samfunnsdebatten (Aftenposten, 1. august). Jeg vil hevde at den aldri har vaert så åpen og fri som nå.

I den følelsesladede debatten om innvandring er det først de siste årene at kritikerne som tidligere aldri kom til orde offentlig, har fått en stemme gjennom sosiale medier. Den kritiske, skriveføre «eliten» har pålagt seg selv munnkurv av frykt for moralsk fordømmelse og tap av karrieremuligheter. For dem er en slik frykt langt mer hemmende enn frykt for upresise hatytringer fra noen få.

Jeg har hatt et bredt kontaktnett i akademiske kretser i flere tiår og vil hevde at frykt for konsekvensene av innvandringen har vaert, og er, like stor der som blant befolkningen for øvrig, men den er bare blitt diskutert mellom folk som kjenner hverandre. Det er først de siste årene at noen få akademikere har uttrykt bekymring offentlig, og det er påfallende at omtrent alle er pensjonister eller i slutten av karrieren.