Aftenposten

Kan vi stole på at norske forlag klarer å tilpasse seg en digital fremtid?

- Erik Garaas Oslo Trond Markestad Professor emeritus

En liten refleksjon etter en «ubehagelig» erfaring med en av Cappelen Damms barnebokap­per. Jeg installert­e appen på Ipaden og kjøpte barnebøker for noen hundrelapp­er. Noen år senere vil et nytt barnebarn gjerne se bøkene, men da oppdager jeg at appen ikke er oppdatert og bøkene ikke tilgjengel­ig.

På mitt spørsmål svarer forlaget at det hadde skjedd så mye med

IOS og Apple siden appen ble laget, så de hadde ikke klart å oppdatere den.

Ja vel, men skal jeg tro at de klarer å følge med utviklinge­n fremover når de ikke har klart å holde seg oppdatert til nå?

Skal jeg tørre å kjøpe digitale bøker eller annet materiale fra norske forlag heretter, eller skal jeg bare satse på Amazon som jeg stoler på vil holde tritt med den digitale utviklinge­n? Knut Olav Åmås spør om vi har mistet troen på den åpne og frie samfunnsde­batten (Aftenposte­n, 1. august). Jeg vil hevde at den aldri har vaert så åpen og fri som nå.

I den følelsesla­dede debatten om innvandrin­g er det først de siste årene at kritikerne som tidligere aldri kom til orde offentlig, har fått en stemme gjennom sosiale medier. Den kritiske, skriveføre «eliten» har pålagt seg selv munnkurv av frykt for moralsk fordømmels­e og tap av karrieremu­ligheter. For dem er en slik frykt langt mer hemmende enn frykt for upresise hatytringe­r fra noen få.

Jeg har hatt et bredt kontaktnet­t i akademiske kretser i flere tiår og vil hevde at frykt for konsekvens­ene av innvandrin­gen har vaert, og er, like stor der som blant befolkning­en for øvrig, men den er bare blitt diskutert mellom folk som kjenner hverandre. Det er først de siste årene at noen få akademiker­e har uttrykt bekymring offentlig, og det er påfallende at omtrent alle er pensjonist­er eller i slutten av karrieren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway