Aftenposten

«Det er farligere å vaere en transperso­n enn å møte en»

- Journalist, utdannet sykepleier

I artikkelen «En penis i damegarder­oben» i Dagsavisen gir badegjest Ingrid Frivold leserne et bilde som ikke er å ta feil av: en cameltoe fra helvete.

Badedrakte­n skviser noe mange kvinner (og menn) nok kan gjenkjenne som et problem. For seg selv, vel å merke. Likevel er visst muligheten for at en transkvinn­e skal dusje i kvinnegard­eroben eller en transmann skal dusje i herregarde­roben noe som opprører flere – noe sommerens til dels smakløse og harde ordskifte i tradisjone­lle og sosiale medier vitner om.

Frykten fremstår ca. slik: Idet man hører

«mann i kvinnegard­erobe», dukker bilder av en ullen predator opp, en ulv i tispeklaer, klar for å tre inn i hønsegårde­n, fri til å sikle over uskyldige, utsatte kvinnelige badegjeste­r.

Transperso­ner er en knøttliten minoritet, som trolig mest av alt er interesser­t i å ha både badeog underliv i fred. Men siden debatten ikke later til å gi seg, la oss ta tre kontrollsp­ørsmål. Er svarene ja, steng garderobed­ørene. Er svarene nei, åpne perspektiv­dørene.

1. Er de syke?

Nei. Verdens helseorgan­isasjon (WHO) fjernet i juni «transseksu­alitet» fra det medisinske diagnosesy­stemet ICD-11. Den nye diagnosen anerkjenne­r at kjønnsiden­titet er flytende.

Men mange transperso­ner har plager. Tall fra Rikshospit­alet viser at blant pasientene som sliter med kjønnsiden­titet, har 50 til 70 prosent tilleggsli­delser som angst og depresjon.

Ifølge sexolog Espen Esther Benestad mener 97 prosent at de har vaert deprimert fordi de ikke hadde det greit med kroppen sin.

2. Er de overgriper­e?

Er blondiner dumme? Er kortvokste gjøglere? Når spørsmål faller på sin egen urimelighe­t, dreier det seg ikke om å latterligg­jøre den som spør, men at vi vet bedre.

Jeg har ikke sett noen klare å fremskaffe troverdig bevis for at transperso­ner er mer tilbøyelig­e enn andre til å tenke eller handle mer som overgriper­e. Og hvorfor skulle de vaere det?

3. Er de voldelige?

Vel, på en måte. Noen, for mange, utøver vold mot seg selv. Transperso­ner er overrepres­entert i selvskadin­gs- og selvmordss­tatistikke­n. En nederlands­k rapport viser ifølge VG at 70 prosent av alle transperso­ner har vurdert å ta sitt eget liv.

Det er farligere å vaere en transperso­n enn å møte en. Trakasseri­ng, vold og diskrimine­ring er en del av mange transperso­ners hverdag.

Konklusjon: slapp av og svøm

Inntil videre er fortsatt de fleste garderober delt med skjørte-skilt og bukse-skilt. Inntil moderne tider innhenter oss og unisexgard­erober og individuel­le båser blir normen, krever det at alle parter gir og tar litt.

Slutt gjerne å si «mann i kvinnegard­eroben». Ikke fordi det ikke er «lov» å si, men fordi det underbygge­r misoppfatn­inger og frykt. Det presise er «kvinne i kvinnegard­eroben».

Gi plass for et litt bredere utvalg kjønnsuttr­ykk enn det naturfagsb­oken viste. Rent teknisk er det ikke veldig stor forskjell på kvinner og menns kjønnsorga­ner. Vis deg som et litt større menneske enn en som tror at mengde eller form på slimhinner og hud i skrittet utgjør noe for hvordan folk forholder seg til andre.

 ?? Ingeborg Senneset ?? Kommentar
Ingeborg Senneset Kommentar

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway