Ikke si til ungdommen: «Ikke send nakenbilder!»
Vi har forsket på nakenbilder. Dette er hva vi fant.
Det siste årets mediedekning av ungdommers nakenbildedeling har utløst en viktig innsats for folkeopplysning og kriminalitetsforebygging, men det har også gitt grobunn for en rekke uheldige og forskningsstridige forestillinger. Disse er det på tide at vi tar et oppgjør med.
Med unntak av et fåtall nyanserende røster har den offentlige diskursen rundt ungdommers seksualiserte bruk av billedbaserte sosiale medier fremmet et fortrinnsvis problemorientert perspektiv, hvor nakenbildedeling er blitt fremstilt som en grunnleggende dumdristig eller utagerende form for digitalisert risikoadferd.
13 prosent har sendt
Funn fra nyere forskning – inkludert vår egen – skisserer derimot et mer nyansert og langt mindre dystert bilde, samtidig som de gir tydelige indikasjoner på positive så vel som negative aspekter ved fenomenet.
Dersom man har som mål å forebygge uheldige utfall av ungdommers digitaliserte seksualitet, er slike avklaringer nødvendige. Når 13 prosent av norsk ungdom i alderen 13–18 år rapporterer å ha sendt et nakenbilde av seg selv, burde man, med et åpent sinn, forsøke å forstå hvilke faktorer som ligger til grunn for ungdommers intime billeddeling.
Det er også viktig å skille mellom ulike handlinger. For selv om et nakenbilde kan bli delt på både samtykkende og ikkesamtykkende vis, er det lite hensiktsmessig å forveksle det ene med det andre.
Mens førstnevnte innebaerer seksuelle selvuttrykk som frivillig er blitt sendt til en eller flere fortrolige mottagere, innebaerer sistnevnte svikefull spredning av andres intime bilder. Disse formene for nakenbildedeling er fundamentalt forskjellige – både sosialt og juridisk sett – og burde omtales og håndteres deretter.
I romantiske forhold
Med disse perspektivene til grunn har vi, både gjennom spørreskjemaer og gruppeintervjuer, forsøkt å undersøke hvordan nakenbildedeling utspiller seg blant norsk ungdom. Funnene fra forskningen vår kan ikke generaliseres, men gir likevel noen viktige indikasjoner vedrørende en rekke dagsaktuelle spørsmål. Deriblant spørsmål om risiko.
I motsetning til populaere myter, men i samsvar med internasjonal forskning, fant vi ingen direkte sammenhenger mellom det å ha sendt nakenbilder, sexvideoer eller lignende og ulike psykososiale risikofaktorer, som høyere grad av impulsivitet, lavere selvfølelse eller mental uhelse. Tvert imot fant vi at det å ha sendt slikt billedmateriale var relatert til å ha debutert seksuelt, å vaere i et romantisk forhold, å ha positive forventninger til konsekvensen av å dele intimt billedmateriale med andre og å anse slik billeddeling som normalt i ens egen omgangskrets.
Funnene våre indikerer dermed at frivillig nakenbildedeling kan se ut til å vaere en normalisert og hovedsakelig uproblematisk del av Snapchat-generasjonens seksuelle utprøving, fremfor en digital manifestasjon av problematisk seksualadferd.
Har opplevd uønsket spredning
Samtidig bekrefter funnene våre at nakenbildedeling, slik den foregår i dag, innebaerer en betydelig risiko for å bli utsatt for ytre trusler.
En tredjedel av undersøkelsesdeltagerne som hadde sendt intimt innhold, rapporterte nemlig også å ha opplevd uønsket spredning av dette. Det var i tillegg en betydelig andel – 31 prosent av jentene og 42 prosent av guttene – som oppga å ha spredt andres intime innhold, til tross for at ungdommene generelt sett rapporterte å ha en negativ holdning til slike handlinger. Med faren for slike utfall er det kanskje ikke så overraskende at ungdommene
vi intervjuet var skeptiske til jevnaldrendes nakenbildedeling. På tvers av gruppeintervjuene var deltagerne spesielt bekymret for de kjipe konsekvensene av nakenbilder «på avveie», som ifølge deltagerne kunne dreie seg om alt fra ryktespredning til sosial utestengelse.
Men selv om intervjudeltagerne var negative til spredning av «nudes», var det kun et fåtall som satte spørsmålstegn ved de sosiale ringvirkningene dette kunne ha. Flere uttrykte i stedet at ofre for bildespredning kunne holdes delvis ansvarlig siden de faktisk hadde sendt intime bilder av seg selv i utgangspunktet.
Samtidig kom det frem at det ikke kun var selvproduserte nakenbilder som sto i fare for å bli spredt eller utløse negative sosiale sanksjoner. Deltagerne fortalte også om en rekke situasjoner hvor den ikke-samtykkende nakenbildedelingen
tok andre former – som filming av venners «hooking» på fest og snikfotografering av medelever i gymgarderoben på skolen.
Manglende respekt for andres eierskap
Ser man disse funnene i sammenheng, gir forskningen vår støtte til argumenter om at det ikke er tilbøyeligheten til å sende selvproduserte nakenbilder som er problemet med ungdommers intime innholdsdeling på nett.
Seksuell utforskning og utfoldelse er tross alt en naturlig del av det å vaere et menneske i utvikling. Når vi lever i en tid hvor billeddeling over sosiale medier er blitt en del av vårt kommunikative repertoar, er nakenbilder ¬– slik Oda Rygh nylig påpekte i sin kronikk i VG – intet annet enn en digital forlengelse av dette.
Det egentlige problemet med nakenbildedeling
er heller den manglende respekten for andres eierskap over egen kropp og seksualitet, samt digitale fremstillinger av dette. Det er tross alt dette som er katalysatoren for de psykososiale vanskene ungdom forteller om.
Det er attpåtil mer enn et tillitsbrudd: Det er et alvorlig lovbrudd som det siste året er blitt et voksende samfunnsproblem.
Så, nei – mediene, laerere og foreldre bør ikke si til ungdommen «ikke send nakenbilder». Ikke bare fordi rådet er malplassert, men også fordi det er moralistisk og risikerer å livnaere holdninger som kan gå på bekostning av ofre for nakenbildespredning. I stedet bør vi heller si «ikke videresend nakenbilder».
Samtidig holder det ikke å fortelle ungdommen hva de bør og ikke bør gjøre – vi må forklare dem hvorfor.
Nåvaerende og fremtidige ungdomsgenerasjoner burde, gjennom skole og oppdragelse, få tilstrekkelig innføring i både nettvett og lovverk. Men de trenger også konkret rådgivning om seksualitet, samtykke og respekt, som tar hensyn til den digitale sfaeren de i økende grad lever livene sine innenfor.