Forskning tyder på at de fleste menn ønsker seg barn og familie
Aftenpostens Ingunn Økland fyrer 7. august av en bredside mot forskning jeg har utført, om menns familieetablering og foreldreskap. Hun hevder at jeg setter taperstempel på barnløse menn.
Jeg forstår at å bli omtalt som gruppen «ikke-valgt», kan oppleves som sårende. Men reproduksjonsprosessen er ingen søndagsskole, hverken i dyreverdenen eller for mennesket.
Det er ikke noe nytt for de siste årtiene at det er sosioøkonomiske forskjeller i familieetableringen.
Kjønnsforskjellene tydeligere
Demografiske studier på data fra folketellinger og andre tilgjengelige kilder tilbake til 1800-tallet viser at menn med gode ressurser (store gårder, skog eller annen vellykket naeringsvirksomhet) oftere var gift enn menn fra beskjedne kår.
Med utdanningssamfunnet som vokste frem i etterkrigstiden, ble kjønnsforskjellene i familieetableringsmønsteret tydeligere. For kvinner er andelen barnløse høyest blant høyt utdannede og lavest blant dem med kort utdanning. For menn er det akkurat motsatt.
Dette er et veletablert funn, både for Norge og for mange andre vestlige i-land.
Det nye for de seneste tiårene er at de sosioøkonomiske forskjellene i barnløsheten er forsterket for menn, mens de er blitt noe mindre for kvinner.
Solid empirisk grunnlag
Forskningen som Økland henter sine sitater fra, ble utført i Statistisk sentralbyrå på begynnelsen av 2000-tallet. Vi hadde et solid empirisk grunnlag i registerdata om alle menn født i Norge i utvalgte fødselskull fra 1940 til 1970. Vi fulgte mennene over livsløpet frem til 2000, med data om familie (registrerte barn, giftermål, skilsmisser og nye ekteskap), om gjennomført utdanning og om årlig inntekt fra skatteregisteret.
Ett av de sentrale funnene var at barnløsheten for menn ved 40 års alder økte markert for menn i de yngre fødselskullene (født etter 1950) sammenlignet med kullene som vokste opp i den tidlige etterkrigstiden. Aller mest markert var økningen i barnløshet for menn med kort utdanning.
Registerdata gir solid empirisk grunnlag for svar på spørsmål som kan analyseres med denne type data, men gir ingen holdepunkter om innholdet i menneskenes hoder og hjerter. Denne formen for undersøkelser gir derfor bare en del av
bildet.
Vi trenger mer forskning
Jeg er helt enig med Økland i at barnløshet for menn kan vaere både frivillig og ufrivillig. Jeg støtter henne varmt i at vi trenger mer forskning om disse spørsmålene.
Det kan godt vaere at andelen menn som er frivillige barnløse har økt i yngre generasjoner. Anekdotisk synsing på grunnlag av egen bekjentskapskrets er imidlertid ikke veien å gå.
Det som finnes av forskning på feltet, tyder på at de fleste menn ønsker seg barn og familie. Vi trenger mer forskning om hva som skjer om disse ønskene ikke blir oppfylt. Peder Kjøs gir i sitt innlegg i Aftenposten 9. august noen kommentarer som inspirerer for det.