Unyansert om Romsås og drabantbyer
Erling Dokk Holm skriver innsiktsfullt og interessant, men kanskje litt unyansert, i sin drabantbyserie i Aftenposten – nå sist 6. august om Romsås.
Han har nok rett i at begrepet «drabant» kommer fra tysk. Før krigen var blant annet Erik Rolfsen (senere Oslos byplansjef) og den kjente drabantbyarkitekten Frode Rinnan aktive i PLAN-gruppen og godt orientert om hva datidige tyske funksjonalister drev med. Rinnan traff en av de viktigste personene der, Ernst May, flere ganger.
May var på samme tid både effektiv reguleringsog bygningssjef i Frankfurt am Main og en stor protagonist for drabantbyen. Det var han helt til han ble kastet ut av nazistene i begynnelsen av 30-årene.
Inspirert av Storbritannia
I hovedsak skulle selvsagt «drabantene» i Oslo, i samvirke med et T-banenett, forsyne byen med arbeidskraft.
Inspirasjonen til selve utformingen av de nye boligområdene i etterkrigstiden er nok imidlertid i like stor grad hentet fra Storbritannia som fra Tyskland.
Dessuten er påvirkningen fra 40-tallets svenske «smalhusområder» temmelig opplagt og lett synbar spesielt i de første utbyggingene – som Lambertseter.
Erik Rolfsen var regjeringens rådgiver i byplanspørsmål i London under krigen. Han fulgte med på utviklingen i storbyen og kjente godt (Sir) Patrick Abercrombies plan for Stor-London fra 1944. Det var vesentlige militaerstrategiske grunner til at en der vektla en utbygging av London med nye bydannelser utenfor grøntbeltet. Disse delvis selvforsynte «New Towns», sammen med en britisk hageby-tradisjon, påvirket utvilsomt planene Rolfsen hadde ansvaret for i Oslo senere – også «drabantbyene».
Ikke så fjernt
På Romsås var ikke fravaeret av arbeidsplasser så fjernt og ulogisk som Dokk Holm vil ha det til. Det ble gjort anstrengelser tidlig i planprosessen for å innpasse arbeidsplasser. Men reguleringsplanen og oppdragsgivernes (OBOS og Oslo kommune) bestilling ga rett og slett ikke rom for saerlig annet enn boliger og offentlige institusjoner.
Likevel ble det «smuglet» inn i bebyggelsen mindre enheter som under utbyggingen var en del av entreprenørens rigg og som etter innflytting ble omgjort til lokaler for virksomheter av ulik art. For oss som da arbeidet med utviklingen av området, hadde det vaert helt naturlig med et større innslag av arbeidsplasser i bydelen. Sven Erik Svendsen arbeidet med Romsås som assistent for arkitekt Alex Christiansen i en tiårsperiode fra 1968.