Therese Sollien: Frp trenger høyrøstede politikere – også som statsråder.
Så gikk det som det måtte: Per Sandberg trakk seg som fiskeriminister. Det var en riktig avgjørelse. Ikke fordi han er blitt kjaereste med en innvandrer, ei heller fordi han tillot seg å si noe pent om det iranske folket.
Tvert imot. Som Sandbergs datter påpekte, er hverken Sandberg eller Fremskrittspartiet (Frp) rasister. Bahareh Letnes, Sandbergs nye kjaereste, har integrert seg fullt og helt i det norske samfunnet. Frp ville ikke hatt innvandring som kjernesak dersom alle oppførte seg som henne. Velgerne deres melder ikke overgang til et annet parti bare fordi en av statsrådene blir sammen med en perser.
Men så var det heller ikke der skoen trykket. Det var uhyre dumt å ta med seg mobiltelefonen til Iran, det var naivt å tro at en statsråd kan dra til et slikt regime «som privatperson», og Sandberg skulle selvsagt ha informert Statsministerens kontor om Iran-besøket før han reiste.
Det har han vedgått, og det var derfor han måtte gå av.
Det er leit at det måtte gå slik. Dersom Sandberg har rett i at det finnes noe slikt som karma, er Sandbergs politiske karma i det store og det hele god. Det skal ikke bli lett å etterfølge ham.
Frp trenger høyrøstede politikere – også som statsråder.
Nei til søknad om uthus
Per Sandberg ble politiker fordi han støtte på et tungrodd og overregulert byråkrati da han skulle bygge seg hus i 1980-årene. Frustrasjonen over mengden påbud, forbud, skatter og avgifter fikk ham opp på barrikadene. Ønsket om individets frihet fikk ham inn i nettopp Frp.
Valgfrihet er en kjernesak for et parti som ofte taler på vegne av menigmann. På sitt minst viktige gir det seg utslag i at det blir lov å spille poker og kjøpe Segway og lakrispiper her i landet. Mer viktig er partiet når det kjemper for at eldre skal få spise middagen sin i middagstid istedenfor midt på dagen og ta seg et glass vin til maten hvis de har lyst til det.
Frp er partiet som taler imot stadig flere tekniske krav til universell utforming når folk vil bygge hus. Uten Frp ville man måtte søke kommunen for å bygge seg et bitte lite uthus på tomten man eier.
Det er akkurat den slags som fikk Per Sandberg til å bli politisk aktiv, og det er ingen tvil om at det norske politiske landskapet trenger slike motstemmer. I tiden etter har han også engasjert seg sterkt i samferdselspolitikken. Det er også et tema der motstemmer trengs i stadig større grad, når det føles langt mellom klimaforkjemperne på Løvebakken og det stedet der ute ved havgapet hvor bussen i beste fall går tre ganger i uken.
Form og innhold blir stadig likere
Frp har eierskap til fire saker i norsk politikk: skatter og avgifter, eldreomsorg, samferdsel og fremfor alt innvandring. Ingen andre partier når Frp til knehasene i troverdighet på disse områdene.
At partiet sitter i regjering på femte året uten at politikken oppleves som nevneverdig annerledes enn den trolig ville gjort med en rødgrønn regjering, forandrer ikke på det. Alle vet at partier i en koalisjonsregjering må inngå kompromisser, og Frp kan nå i tillegg slå i bordet med å vaere nettopp det opposisjonspartiene i alle år beskyldte partiet for å vaere: uansvarlig.
Men så var det formen, da. Per Sandberg er en bråkebøtte, en høyrøstet type som ikke legger papp imellom når han skal si hva han mener. Frp trenger sånne folk. Aller tydeligst var det med Sylvi Listhaug.
Sylvi, som hun bare heter blant tilhengerne, snakker sånn som vanlige folk gjør. Hun sier det hun mener, hun pakker det ikke inn. Da hun ble presset til å trekke seg som justisminister i mars, suste Frp opp til 20 prosent på meningsmålingen til Kantar TNS. Folk ble sure av at hun ble presset ut.
Hvordan står det til nå for tiden? Jo, støtten til partiet er halvert. 8. august fikk Frp bare ti prosent på meningsmålingen til selvsamme Kantar TNS, som har vist seg å bruke en treffsikker metode for å lodde stemningen blant Frps velgere.
Det ansvarlige Frp
Frp har hittil klart å vaere både i posisjon og opposisjon samtidig – til tross for at partiet sitter i regjering sammen med partiet Venstre, som er dets klare motsats på en rekke områder. Grunnen til det er typer som Sylvi og Per, ikke praktikere som Harald Tom Nesvik.
Nå ryker enda en av Frps grasrotfolk, denne gang ikke bare ut av Regjeringen, men også ut av Stortinget. Tilbake sitter flinke og striglede Frp-politikere som går like stille i dørene som man er forventet å gjøre når man sitter i regjering.
Spørsmålet er om velgerne liker det noe saerlig.
Nå ryker enda en av Frps grasrotfolk, denne gang ikke bare ut av Regjeringen, men også ut av Stortinget. Tilbake sitter flinke og striglede Frppolitikere.