Hvor nøyaktig var samferdselsministeren da han beskrev at jernbanen er på rett spor?

«Medier og opposisjon på Stortinget maler et dystert bilde av tilstanden i jernbanesektoren. Men bildet er feil», skrev Ketil SolvikOlsens i et debattinnlegg i Aftenposten 28. juli.

Samferdselsministeren henviste spesielt til artikkelen Aftenposten skrev 21. juni om at jernbanen vanskelig kunne fått en verre vår enn 2018. Vi har sett nøyere på påstandene i debattinnlegget, før Solvik-Olsen under Arendalsuka i dag skal møte Aps Sverre Myrli og svenske SJ til diskusjon om jernbane.

Her har Solvik-Olsen helt rett

Samferdselsministeren skriver: «Norge må langt tilbake for å finne en tilsvarende prioritering av jernbanen som i dag. Regjeringen styrker jernbanens rolle og står bak nybygging og økt vedlikehold for titalls milliarder kroner.

150 Flirt-togsett er bestilt, over 100 er satt i drift. Stadig flere reiser med tog. Rutetilbudet er kraftig bedret. Ny jernbane gir gode lokale ringvirkninger, som i Holmestrand.»

Kommentar: De rødgrønne startet en ny vår og økte pengebruken for jernbane. De blå har gått enda mye lengre og viser betydelig handlekraft ved å realisere utbygging.

Disse punktene kan diskuteres

Samferdselsministeren skriver: «Kundetilfredsheten har økt markant. Stadig flere reiser med tog. Det går mer gods med jernbane. Norges største digitaliserings prosjekt gjennomføres på jernbanen med det nye signalsystemet ERTMS.»

Kommentar: Solvik-Olsen veksler i sitt innlegg mellom å forholde seg til utviklingen i jernbanesektoren i dag og å sammenligne med situasjonen i 2012.

NSBs egne undersøkelser viser at kundetilfredsheten nå i ett år har vaert på full fart ned.

Mengden av gods på jernbane har over tid gått opp og ned, men den store bekymringen i dag er at jernbane taper i konkurranse med vei.

Planen er at ERTMS skal vaere på plass over alt i 2030. Men flere land har i dag omfattende problemer med ERTMS, og ifølge Bane Nor vil systemet som skal brukes i Norge, ikke vaere klart på flere år. Tidsplanen er usikker.

Her går fakta imot Solvik-Olsen

Samferdselsministeren skriver: «Naer fordoblet vedlikeholdsinnsats gir bedre punktlighet. Siden 2012 har ni av ti tog i Norge gått i rute.»

Kommentar: Riksrevisjonen og Aftenposten har begge omtalt at de enorme summene som er brukt på vedlikehold har hatt manglende effekt på punktligheten. Siden 2016, som var et godt år, har punktligheten sunket.

Jobbpendlere til Oslo på InterCity og lokaltog opplever uke etter uke at kun fra fire av ti til åtte av ti tog er i rute. Solvik-Olsen unnlater også å opplyse om at tog som innstilles, som altså ikke går i det hele tatt, ikke tas med i Bane Nors punktlighet soversikt. Spesielt det siste året har det vaert mange ikkeplanlagte innstillinger, på toppen av de planlagte.

Også etter sommerens store vedlikeholdsarbeider er tusenvis av passasjerer rammet av signalfeil, strømbrudd, innstilte og sterkt forsinkede tog.

Dette unnlot Solvik-Olsen å omtale

Det pågår og planlegges en historisk utbygging av jernbane. Der har den sittende regjeringen vaert den store drivkraften. Konkurranseutsetting og den store jernbanereformen skal sikre at dette blir en suksess. Men:

Når Aftenposten analyserer situasjonen for jernbanen tar vi utgangspunkt i Regjeringens egne ambisjoner og løfter for jernbanen, og det den har fått Stortinget med på. I dag er det et faktum at tidspunktet for når utbyggingene skal vaere ferdig er utsatt med flere år, at det drøyer med konkurranseutsettingen, og at de nye enhetene i jernbanereformen fortsatt sliter med å fordele roller og ansvar.

Et bedret jernbanetilbud har fått folk til å strømme til togene.

Men en viktig grunn er også at mange ikke lenger har noe valg. Helt i tråd med et fellespolitisk ønske er muligheten og lønnsomheten ved å bruke bil til jobb kraftig redusert med rushtidsavgifter og fjerning av parkerings muligheter.

Aftenposten har bedt Solvik-Olsen om en reaksjon. I en sms, som her gjengis i komprimert form, skriver han:

«Jernbanen er ikke perfekt. Nettopp derfor har vi satt i gang storstilt vekst i vedlikehold og investeringer i nye prosjekt. Jeg mener man må se den langsiktige utviklingen. I Aftenposten pekte jeg på 12 positive utviklingstrekk. Nå legger derimot Aftenposten til grunn negative kortsiktige svingninger.

Antall planlagte togtimer økte fra 795 000 i 2014 til hele 900 000 i 2017. Det er positivt. Men økt trafikk gir mindre rom for feil uten at det blir større konsekvenser. Likevel viser statistikken at antall forsinke lsestimer ikke har økt. Man kan med andre ord bruke statistikk til å tegne ulike bilder.»