Fikk hevn over slavehandlerne
Organiserte kriminelle nettverk i Italia og Nord-Afrika samarbeider om å smugle mennesker til Italia. Målet er å skaffe billig arbeidskraft til jordbruket.
Alì Agrebi (26) jobbet som gateselger i den tunisiske byen Sfax. Han slet med å skaffe nok penger til å kjøpe mat til storfamilien. Derfor bestemte familien at Agrebi, som den eldste av søsknene, skulle reise til Europa for å få seg jobb.
Familien solgte bilen og satte seg i heftig gjeld for å kjøpe en smuglerpakke til Europa. For 70.000 kroner skulle Agrebi bli fraktet til Italia, få en godt betalt jobb, arbeids- og oppholdstillatelse og et sted å bo.
Da Agrebi kom til Sicilia, ble han fratatt passet og innlosjert i et medtatt skur der han måtte sove på jordgulvet sammen med 40 andre afrikanere. Livet hans ble fullstendig kontrollert av en kynisk bakmann, og Agrebi og noen hundre andre migranter ble sendt fra region til region i Sør-Italia for å plukke tomater, appelsiner og annen frukt.
Mafiaetterforskning
For fire år siden skrev Aftenposten om Agrebis historie. Tunisieren fikk etter hvert nok av de umenneskelige forholdene, og han gikk til politiet. Agrebi som nå er blitt 36 år gammel, ble et viktig vitne for Den saerskilte påtaleenheten for mafiasaker (DDA), som etterforsket menneskesmuglingen til Italia og hvordan migrantene blir utnyttet i landbrukssektoren.
Resultatet er oppsiktsvekkende i Italia: Slavehandlerne som utnyttet Agrebi og hundrevis av andre migranter, ble i juli dømt til lange fengselsstraffer for slaveri, menneskesmugling og utnyttelse.
Syv bønder og ni bakmenn ble dømt til fengselsstraffer fra tre til 11 år, ifølge avisen La Repubblica.
Det var første gang at dette ble prøvd for retten i Italia, og kommentatorer omtaler dommen som epokegjørende i kampen mot moderne slaveri.
Brutale bakmenn
I rettssaken kom det frem at organiserte kriminelle nettverk i NordAfrika og Italia – deriblant mafiaen – samarbeidet om å smugle mennesker til Italia for å skaffe billig arbeidskraft til jordbruket. Bønder ga afrikanere skriftlig garanti om jobb slik at de fikk midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse. Migrantene kom lovlig til Italia, men de godt betalte jobbene de ble forespeilet, fantes ikke.
Isteden havnet migrantene i klørne til brutale bakmenn – såkalte caporali – som flyttet dem fra region til region i Italia for å sanke tomater, appelsiner, sitroner, kiwi, oliven, meloner, grapefrukt og fersken.
Hver bakmann styrte flere hundre migranter. Bakmennene bosatte migrantene ofte langt fra folk slik at de skulle ha større makt over dem. Plukkerne måtte betale overpris for losji og transport til åkerne, og bakmennene tok størstedelen av lønnen deres.
Mennene som ble dømt, var en del av et nettverk i regionene Sicilia, Calabria og Puglia.
Caporale-systemet er gammelt og svaert innarbeidet i det italienske landbruket. Bonden trenger bare å forholde seg til én person – en caporale – som skaffer arbeidskraften og leder innhøstingen.
Først i 2011 ble bruken av caporali forbudt i Italia, og de siste årene har italienske myndigheter intensivert kampen mot dette systemet. Etter at tre tomatplukkere døde for tre år siden, ble straffene økt kraftig – nå kan man få opptil åtte års fengsel.
Regjeringen foreslo og fikk vedtatt at man skulle bruke de samme metodene som Italia med stort hell har brukt i kampen mot mafiaen, deriblant å konfiskere verdiene til bønder som bruker ulovlige bakmenn for å skaffe seg billig arbeidskraft.
Krig mot «tomatmafiaen»
Forrige uke erklaerte innenriksminister Matteo Salvini krig mot det han kalte «tomat-mafiaen». Bakgrunnen var at 16 tomatplukkere mistet livet på to dager.
Likevel er forholdene fortsatt ille. Fagforeningen CGIL anslår at over 200.000 jordbruksarbeidere blir utnyttet, og det italienske arbeidstilsynets inspeksjoner i 2017 viser at bruk av irregulaer arbeidskraft fortsatt er svaert utbredt, ifølge Il Sole 24 Ore.