Hva er du redd for, Erna?

Hvorfor vil statsministeren og Regjeringen skjule hvem som påvirker dem og hvilke interesser de jobber for?

Offentlighetsloven gir rett til innsyn i hva myndighetene jobber med og hvilke innspill de får. Retten er også forankret i Grunnloven. Det er derfor både skuffende og oppsiktsvekkende at Regjeringen foreslår at samfunnet ikke lenger skal få innsyn i digitale møtekalendre.

Forslaget er også fullstendig unødvendig. Dagens lov tar høyde for nødvendige unntak. Innsyn er hovedregelen, men man kan unnta opplysninger begrunnet for eksempel i rikets sikkerhet, personopplysninger m. m.

Retten til innsyn

Saken startet med innsynskrav i Erna Solbergs kalender. Dagbladet ble nektet innsyn, avisen klaget og fikk medhold fra Sivilombudsmannen, som slo f astat kalenderoppføring e rer omfattet av innsynsretten. Svaret fra Regjeringen er å foreslå en lovendring om at hele kalenderen skal kunne lukkes.

Statsministerens kontor argumenterer med at kalenderen allerede ligger på nett, men det gjør den ikke. Der ligger de møtene de vil vi skal vite om, ikke de andre. Et raskt søk onsdag 8. august, viser at Solberg har tre oppdrag de neste fem dagene. Ett med bøndene, ett på Øyafestivalen og en prisutdeling. Det gir neppe et korrekt bilde av statsministerens møtevirksomhet.

Offentlighetsekspert Jan Fridthjof Bernt har sagt at« hele poenget med offentlighetslovene r jo nettopp at man skal ha en rett til innsyn også der det offentlige ikke ønsker det». Det er kloke ord, som Regjeringen bør merke seg.

Forslaget bør legges i skuffen

Pressens jobb er å ha et kritisk søkelys på makten og hvordan den utøves. Det er viktig for at folk skal kunne gjøre seg opp en mening om saker og politikk. Vi trenger kunnskap om hvem som påvirker politikerne – og om hva. Åpenhet skaper tillit. Å innskrenke åpenheten gir et inntrykk av at man har noe å skjule.

I regjeringsplattformen heter det at åpenhet er sikkerhetsnett mot maktmisbruk og korrupsjon. Det er kloke ord. Forslaget bør legges i skuffen.