Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene.

Demokratiet tåler uenighet og ubehagelige synspunkter, men det er meget sårbart for løgnens innebygde destruktive kraft.

Hatobjektet Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet, med blant andre mediene, barnevernet og NAV som medsammensvorne, blir saerlig utpekt som en slik indre fiende. Partiet er ikke til å stole på og lyver om sine egentlige, onde motiver. De løper fiendens aerend og bidrar slik til å undergrave norsk kultur og verdier. Det faktum at Breivik gjorde Arbeiderpartiets kommende politiske elite til sine ofre, viser hvor viktig rolle han og hans meningsfeller tillegger Arbeiderpartiet.

Konspirasjonsteorier er besnaerende. De presenterer enkle forklaringer på komplekse spørsmål. For den troende gir de følelsen av å tilhøre en «klartseende» elite. De maner frem bildet av et Norge som i hemmelighet er okkupert av onde makter, støttet av en forraedersk elite, og kan dermed legitimere vold og terror som «motstandshandlinger».

Slike forestillinger har imidlertid ofte en vag og antydningsvis form og ytrer seg gjerne som «konspirasjonssnakk». Deltagelse i debattrådene er i utgangspunktet lite forpliktende. Men velger man å forbli innenfor disse nettfellesskapene, vil totaliteten av den konspirasjonsteoretiske forestillingsverden gradvis tre frem.

Rask og eskalerende spredning

I sin nyttårstale i år advarte statsminister Erna Solberg om at konspirasjonsteorier og falske nyheter sprer seg lettere i dag enn tidligere. For 15–20 år siden var rasistiske, nasjonalistiske og fremmedfiendtlige strømninger synlige på gaten, i form av voldelige ungdomsgjenger og nynazistiske skinheads. I dag sprer ideene seg i lynfart på internett, sosiale medier og i medienes kommentarfelt. De når på den måten ut til et bredt publikum.

Bør vi vaere bekymret for at oppblomstringen av hatytringer på nett kan føre til økt bruk av vold i det norske samfunnet?

Forskningen har foreløpig ikke vist noen tydelig sammenheng mellom ytre høyres nettaktivisme og deres evne til å mobilisere «i den virkelige verden». Som Anki Gerhardsen skrev i Aftenposten 6. august, må vi ikke gi mennesker som vurderer å engasjere seg i samfunnssamtalen et inntrykk av at dødstrusler automatisk følger med på kjøpet.

Samtidig er det trekk ved nettaktivismen som er bekymringsfull. Konspirasjonsog hatpratet på nettet kan nok en gang inspirere noen til å omsette truende og hatefulle ord til handling. Vi har et alvorlig, demokratisk problem dersom vanlige borgere, unge nye stemmer, politikere og samfunnsdebattanter blir truet til taushet av tastaturkrigerne. Den offentlige debatten blir ikke lenger et gode med vårt demokrati, men en fare for enkeltmennesker å ta del i.

Imens lever ofrene fra Utøya med at nett-terroriseringen fortsetter. De som mest av alt trenger trygghet og ro, blir hver eneste dag minnet om at det hatet som drev gjerningsmannen fortsatt finnes.

Hvordan bekjempe hatet?

Hva kan vi som enkeltmennesker og samfunn gjøre for å bekjempe dette hatet?

Helt grunnleggende må enkeltmenneskets ukrenkelige verdi slik det er formulert i menneskerettighetserklaeringen, stadig understrekes. Vi som arbeider med å fremme menneskerettigheter, fred og demokrati har en viktig rolle her. Med forskning og formidling av kunnskap, saerlig i møte med skoleelever og studenter, bidrar vi til toleranse, mellommen-