Daniel Schmidt Sveen

Daniel Tamiru døde 4. august, 27 år gammel. Daniel var to år da han kom fra Addis Abeba til Bøler. Noen år senere flyttet familien til Arendal. Her bodde Daniel til han døde. Vi møtte Daniel i Etiopiaklubben, foreningen for familier med barn adoptert fra Etiopia. Hver sommer møttes vi et sted i Norge til en helg med lek, moro og smakebiter på etiopisk mat og kultur. Vi møttes også ellers. Daniel var morsom å vaere sammen med. Han var aktiv, nysgjerrig og interessert i folk rundt seg.

Da han var 11 år, døde Daniels jevngamle nabo i en tragisk ulykke. Daniel kom aldri over tapet av vennen. Hvert år, på årsdagen for dødsfallet, møtte han opp på graven for å legge ned blomster. Da han ble voksen nok, fikk Daniel egen bil. Det var stor stas den dagen han parkerte utenfor leiligheten vår på Torshov og inviterte på sightseeingtur i byen.

Likevel, voksenlivet ble ikke enkelt. Daniel var rastløs og fant seg ikke ordentlig til rette, hverken på jobb eller i leiligheten i Arendal. I 2013, flere år før Petter uteligger, bestemte Daniel at han hele det året skulle reise rundt i Norge og sove ute, uansett vaer. Målet var å teste egne grenser og også bli kjent med nye mennesker. Fra tid til annen stakk han hjem til Arendal for å hvile, vaske klaer og supplere utstyret, som var ytterst nødtørftig.

I løpet av uteligger-året dukket han jevnlig opp på Torshov og fortalte litt om hva han opplevde «på loffen». Hadde han hatt med kamera, kunne det ha blitt en tankevekkende film om tilvaerelsen på siden av samfunnet. De siste årene Daniel levde, var krevende. Han syntes det var vanskelig å finne mening med livet.

Vi vil savne Daniels spontane besøk, skjeve smil og skråblikk på livet som norsk etiopier. For eksempel en dag da Daniel betraktet politiet som gikk igjennom tyvegodset til to personer de hadde stanset på Majorstuen, begynte sidemannen å prate. Samtalen gikk på stotrende engelsk, inntil mannen sendte en slengkommentar til en annen på norsk. Da utbrøt Daniel på klingende sørlandsk: «E du norsk du au?».

Våre tanker går til Daniels naermeste familie, som har mistet sin sønn og storebror så alt for tidlig.