Christine Hamborgstrøm
Advokat Christine Hamborgstrøm døde 19. juli 2018, 58 år gammel, etter lengre tids sykdom. Dødsbudskapet kom overraskende på oss alle og skapte stor sorg. Christine var alvorlig syk, men fortsatte i full jobb helt til det siste og valgte å ikke fortelle at hun var syk.
Christine var født i Stavanger, men da pilotfar fikk jobb på Fornebu, flyttet familien inn i et boligfelt i Baerum. Hun utviste allerede i oppveksten stort mot, var utvekslingsstudent i USA, Holmen koll vertinne, fotomodell og påbegynte flyvertinneutdanning, som ble avbrutt fordi jusen fristet. Da hun gikk på Gymnaset traff hun Knut, som tok henne med storm.
Christine ville bli advokat og hun ville bli forsvarer i straffesaker. Hun var så tøff at hun møtte opp på kontoret til den profilerte forsvareren Fridtjof Feydt og satt der og ventet til han fikk tid til å snakke med henne. Han ble så imponert over hennes pågangsmot, kunnskaper og iver at han ansatte henne på dagen. Christine ble raskt en profilert forsvarer. Hun var en av få kvinnelige forsvarere på den tiden.
Hun var en modig forsvarer som tok de store og belastende sakene, og det ble mye presseomtale. Advokatene Feydt & Hamborgstrøm ble kjent for å vaere kompromissløse i sin kamp for klientene, og hovedmålet var en rettferdig behandling av klientene i prosessen.
Christine fikk en datter i 1991, og tosomheten ble en familie på tre. En familie som var svaert naert knyttet til hverandre, selv om Christine ikke var den tradisjonelle moren. Hun var tilbake på jobb kort tid etter fødsel, men familien var med. Dette ble vanskeligere etter hvert, og da ble ferier gitt høyeste prioritert.
For meg var ikke Christine bare en kollega, men en naer venninne. Vi har kjent hverandre siden barneskolen, vi studerte sammen, har feriert sammen og hun ga meg muligheten til å bli hennes advokatfullmektig. Christine hadde laert at som ung, kvinnelig forsvarer ble det stilt doble krav. Hun forberedte seg grundig, kunne saken og fant svaret på alle tenkelige og utenkelige pro- sessuelle spørsmål, i tilfelle de skulle oppstå.
Hun ba meg gjøre det samme, for som hun sa: «Det er nok av arrogante menn (og eldre kvinner) som gleder seg over å kunne sette deg fast på jus eller faktum».
Christine forsvant brått ut av en pågående og aktiv forsvarergjerning. Det er så ufattelig trist at Christine er borte, for familien, oss naere venner, men også hele straffesakspleien.