Bare opptatt av bitre og ubrukte menn
Naermere 25 prosent av norske menn er barnløse ved fylte 45 år. En så høy andel av befolkningen må romme et helt spekter av følelser, valg og livsstiler. Likevel skildres de ofte som en homogen og stakkarslig gjeng. Barnløse menn er «ubrukte», «valgt bort» og «inntektssortert», heter det eksempelvis hos den toneangivende forskeren Kari Skrede, som i mange år var tilknyttet Statistisk sentralbyrå (SSB). Journalister og psykologer bruker et lignende vokabular.
Selve denne språkbruken var tema for min kommentar «Barnløse menn presses inn i offerrolle» (7. august). Kari Skrede (12. august) og psykolog Peder Kjøs (9. august) prøver å parkere hele problemstillingen ved å gjøre den til et spørsmål om min egen bekjentskapskrets. Skrede kaller det «anekdotisk synsing» når jeg viser til tekster skrevet av barnløse menn som forteller om sine liv og valg.
Det er ikke min intensjon å argumentere mot de empiriske forskningsresultatene til SSB. Spørsmålet er hvordan man tolker resultatene og hvilke ord man bruker for å forklare dem. Språk skaper holdninger – i dette tilfellet til en stor gruppe norske menn. Og kanskje fordi menn er så lite forsket på, blir de gjenstand for en type generalisering som ville vakt reaksjoner dersom kvinner var objektet.
Hva er en ubrukt mann?
Smak på ordet «ubrukt». Hvis det i full offentlighet ble klistret på barnløse kvinner, ville ordet møte sterk motstand. Noen ville straks minne om at kvinner ikke er fødemaskiner, at de tar selvstendig valg og ikke skal «brukes» av andre.
Inspirert av Jordan Peterson har Peder Kjøs begynt å gi råd og tips til barnløse menn. Han oppfordrer dem blant annet til å kjøpe klaerne sine selv. Ikke bare er det spekulativt (man kunne med like gjerne oppfordre gifte menn til å kjøpe klaerne sine selv). Rettet mot kvinner ville slike råd bli oppfattet som utvendige og instrumentelle. Noen ville påpeke at det ikke er psykologens oppgave å gi kvinner tips om hvordan de kan gjøre seg attraktive på kjønnsmarkedet.
Det er langt faerre barnløse kvinner (13,4 prosent) enn menn (23,6). Likevel har vi et rikere språk for både studier og journalistikk om deres valg og erfaringer. Ikke minst får fornøyde barnløse kvinner komme til orde. Forskere, psykologer og journalister vil bestrebe seg på å gi et nyansert bilde av gruppen.
Vil ikke nyansere
Både Kari Skrede og Peder Kjøs slutter seg til mitt ønske om større nyansering også av gruppen barnløse menn, men kan ikke sies å bidra med det selv. Barnløse menn som har det bra, «trenger ingen tips fra meg eller Jordan B. Peterson», skriver Kjøs. Skrede etterlyser mer forskning om hva som skjer når menn som ønsker seg barn, ikke får sine ønsker oppfylt.
Det er altså de bitre og ubrukte som er av interesse. Da følger det logisk at hele gruppen snakkes og skrives om på en tendensiøs måte. Hvis forskere og psykologer oppriktig bekymrer seg for barnløse menn, er det et paradoks at de samtidig bidrar til å stigmatisere hele gruppen gjennom språket de bruker.