I går ble han henrettet med en sprøyte
I går ettermiddag ble drapsdømte Carey Dean Moore
(60) henrettet med en giftsprøyte. En rekke firmaer protesterer mot at USAs delstater bruker deres legemidler i henrettelser.
Da Carey Dean Moore klokken 17.47 (norsk tid) ble erklaert død i henrettelsesrommet ved Lincolnfengselet i Nebraska etter å ha fått en cocktail av ulike gifter injisert i venstre arm, var det over 38 år siden han ble dømt til døden.
Det er også over 20 år siden forrige gang delstaten Nebraska henrettet noen, den gang med den elektriske stol.
I 1979 skjøt og drepte Moore to drosjesjåfører, Maynard Helgeland og Reuel Van Ness jr., i Omaha. Drapene skjedde i sammenheng med et ran.
Tysk selskap sa nei
Forut for gjennomføringen av henrettelsen ligger flere juridiske bikkjeslagsmål. Selv hadde imidlertid Moore gitt opp. I den siste runden var det dermed et farmasøytisk selskap som sto mot delstaten. Det tyske selskapet Fresenius Kabi forsøkte forgjeves å få stoppet henrettelsen.
Selskapet selger sine legemidler med forbehold i kontrakten om at de ikke skal videreselges til slike formål. Men to av stoffene som ble brukt til å henrette Moore, er produsert av nettopp Fresenius Kabi: Cisatracurium er et muskelavslappende middel og kaliumklorid stopper hjertet. I tillegg bruker delstaten valium og fentanyl i dosene dødsdømte får. Det er første gang fentanyl – et syntetisk, smertestillende stoff – brukes under en henrettelse i USA.
Går ut på dato
Tyskerne mente at Nebraskas justismyndigheter må ha skaffet midlene fra dem på ulovlig vis. De mente videre at delstaten har lagret medikamentene på feil måte, noe som kan føre til at henrettelsen vil påføre den dødsdømte store smerter.
Dommeren sa mandag nei til å utsette henrettelsen. Delstaten har anført at et av midlene går ut på dato 31. august, og at fengslene ikke regner med å få kjøpt mer. Ankedomstolen mente det ikke var grunn til å tro at det tyske selskapet vil bli påført uopprettelig skade på sitt omdømme.
Dødsdømt: Bli ferdig
Krangelen om giftstoffer går i USA høyt også i andre dødsstraffsaker og andre delstater. I Nevada har det farmasøytiske selskapet Alvogen, med støtte fra flere andre firmaer, lyktes med å få stoppet henrettelsen av Scott Raymond Dozier midlertidig. Selskapet produserer anestesimiddelet midazolam. Henrettelsen av Dozier er foreløpig utsatt minst til november, men denne saken har fått en noe uvanlig vri: Den dødsdømte er nemlig lite glad for utsettelsen.
– Bare bli ferdig med det. Gjør det effektivt og slutt å krangle, sa han til Associated Press forrige uke.
Dozier sier han er lei av å vente. – Jeg vil egentlig ikke dø, men heller det enn å tilbringe livet i fengsel, sa han.
Dozier hevder at han er uskyldig dømt for drap og partering i forbindelse med en narkohandel, men sier at han ikke skal sutre og «har hatt sin sjanse» i rettsvesenet.
Dommer: Akseptert barbariet
Forrige uke henrettet delstaten Tennessee Billy Ray Irick (59) for voldtekt og drap på en syv år gammel jente i 1986. USAs høyesterett gikk ikke med på en utsettelse, men den Obama-utnevnte dommer Sonia Sotomayor tok dissens med et glødende engasjement. Hun mente den dømte trolig ville oppleve store smerter, men at disse ville bli kamuflert for tilskuerne av legemidlene.
– Hvis rettsvesenet tillater at denne henrettelsen blir gjennomført til tross for de grusomme siste minuttene Irick godt kan komme til å oppleve, har vi sluttet å vaere en sivilisert nasjon og akseptert barbariet, skriver dommeren i sin dissens.
I fjor ble 23 personer henrettet i USA. Billy Ray Irick var i forrige uke den 15. personen i år.
En gruppe aktivister sier de har samlet inn 60.000 underskrifter i protest mot henrettelsen av Carey Dean Moore. Guvernør Pete Ricketts finansierte imidlertid selv i stor grad folkeavstemningen i 2016, som gjeninnførte dødsstraffen i delstaten. Han sier han vil oppfylle velgernes ønske.