Diktatoren fikk kniven på strupen. Nå bøyer han av.
Etter stort press løslater Aserbajdsjan den verdenskjente politiske fangen Ilgar Mammadov. Det skjer en uke før Tysklands forbundskansler Angela Merkel kommer på besøk.
Aserbajdsjans viktigste opposisjonspolitiker Ilgar Mammadov (48) ble mandag sluppet ut fra fengsel etter å ha sonet mer enn fem år av en dom på syv års fengsel. En ankedomstol vedtok at han skulle løslates, men han er ikke frikjent. De siste to årene av dommen ble gjort om til betinget fengsel, og i denne prøvetiden kan han ikke forlate landet.
– Dette er en seier, men ikke en full seier. Vi ba om full frifinnelse, sier Mammadov selv.
48-åringen er en av lederne i Det republikanske alternative partiet, og han ga unge aktivister og menneskerettighetsaktivister aeren for at han ble sluppet fri.
– Uten disse menneskenes solidaritet, innsats og støtte ville ikke dette ha vaert mulig, mente Mammadov, ifølge Radio Svoboda.
Merkel på besøk
Tysklands forbundskansler Angela Merkel skal besøke Aserbajdsjan torsdag neste uke, og flere kommentatorer mente at det regimet vil komme kritikk i forkjøpet ved å slippe fri Mammadov.
Hverken påtalemyndigheten eller domstolene har klart å bevise at Mammadov har gjort noe kriminelt, og to dommer fra Mennes- kerettighetsdomstolen beviser det, fremholder den aserbajdsjanske advokaten og menneskerettighetsaktivisten Rasul Jafarov.
– Derfor er det nødvendig å klage på domstolens avgjørelse og kreve full frifinnelse. Først når det skjer, kan vi erklaere full seier for Mammadov, sier Jafarov til Aftenposten.
Politisk motivert
For fem år siden skulle opposisjonspolitikeren stille til valg mot Aserbajdsjans sittende president. Noen måneder før valget ble han arrestert, og i 2014 ble han dømt til fengsel i syv år.
Samme år slo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fast at straffesaken mot Mammadov var politisk motivert, og at den virkelige årsaken var å få ham til å tie stille og straffe ham for å ha kritisert myndighetene.
Som medlem av Europarådet er Aserbajdsjan til å følge opp dommer fra Menneskerettighetsdomstolen, men frem til nå har landet nektet å gjøre det.