Ikke funnet gode nok for Olympiatoppens beste stipend
Hvert år deler Olympiatoppen ut millioner i stipend til sine beste utøvere. Vi har funnet flere VM-medaljører som ikke er funnet gode nok for en slik tildeling.
Pyeongchang, søndag 25. februar: Marit Bjørgen stiger opp på det øverste trinnet på pallen inne på avslutningsseremonien til OL 2018. Hun er blitt tidenes vinterolympier. Hun har vaert med på å gjøre Norge til den mestvinnende nasjonen i et vinter-OL noensinne.
28 av de 39 medaljene Norge tok under OL, ble tatt av utøvere fra Norges Skiforbund. Det er neppe tilfeldig.
Ikke alle idretter har like store sponsorer som skiforbundet. Det finnes mange idrettsgrener i Norge som har mye mindre å rutte med til tross for at de på verdensbasis er en større idrett.
– Olympiatoppen har jo klare retningslinjer for hva de mener skal kvalifisere til A- og B-stipend. Det utøves ikke noe skjønn, det tyder jo på at alle idretter er like store. Men det er jo forskjeller på størrelsen i ulike idretter, sier langdistansesvømmer Henrik Christiansen.
Han svømte OL-finale i Rio i 2016. Året etter tok han to EM-bronser, samt fjerde- og femteplass i VM.
Forrige fredag svømte han inn til EM-sølv på 400 meter fri i Glasgow.
Men de siste to årene har ikke Christiansen fått A-stipend.
Vi har kartlagt de millionene av kronene norske utøvere får i stipend fra Olympiatoppen hvert eneste år.
Begrensede muligheter?
Tidligere i år har idretten selv stilt spørsmålet: Vil Norge ha toppidrett? Det er liten tvil om at markedskreftene definerer mye av toppidretten, men hvordan bruker idrettene selv pengene de får tildelt?
Aftenposten har bedt om innsyn i budsjettene til Olympiatoppen. Ifølge budsjettet for 2017 delte de ut 16,3 millioner kroner i stipender – drøyt ti prosent av det totale budsjettet.
For å få A-stipend, er hovedkriteriet medalje i OL/Paralympics, eller at du er topp tre i verdenscupen sammenlagt i olympiske eller paralympiske øvelser.
I tillegg kan man få utbetalt A-stipend på skjønn etter følgende kriterier:
«Toppresultater i OL, PL, VM, i spesielle tilfeller EM, og/eller konkurranser på tilsvarende nivå», heter det på Olympiatoppens hjemmesider.
Det er med andre ord OL- og PL-øvelser som er førsteprioritet. Hva med dem som ikke driver med disse idrettene? Og hva med de idrettene som ikke har verdenscup?
A-stipendet fra Olympiatoppen er på 120.000 kroner. Stipendet reduseres deretter dersom utøveren har andre inntekter over 500.000.
Vi har gjennomgått samtlige tildelinger fra da ordningen ble innført før vintersesongen 2012/2013. I faktaboksen kan du se et utvalg Aftenposten har funnet frem til.
Toppidrettssjef Tore Øvrebø ønsker ikke å kommentere enkelttilfeller, men sier generelt:
– Man kan i noen tilfeller også se på resultater fra året før. Dersom du hadde gode resultater året i forveien, og så får en dupp en sesong, så beholder man ofte stipendet, sier Øvrebø.
– EM burde vaert en del av kriteriene
Henrik Christiansen får altså kun B-stipend fra Olympiatoppen. På spørsmål om hva han tenker om det, svarer han med et smil:
– Jeg er glad jeg har mulighet til å bo hjemme hos mamma og pappa.
I svømming finnes det verdenscup, men det er ikke det som gjelder. Svømming dreier seg naermest utelukkende om å prestere i mesterskapene.
Christiansen mener man i større grad burde tatt hensyn til størrelsen på idrettene internasjonalt. I VM i svømming i 2017 deltok utøvere fra 181 nasjoner. Det er nesten dobbelt så mange nasjoner som i hele OL i Pyeongchang (93 nasjoner).
– Jeg skal ikke ta fra skiutøverne som har VM-medalje sine stipender. De som er i verdenstoppen i andre idretter hvor det kreves ekstremt mye, men som ikke har VMmedaljer ... Kanskje burde en fjerdeplass også vaert bra nok i de øvelsene. Og i visse store idretter, som svømming eller friidrett, burde EM vaere en del av kriteriene, mener Christiansen.
På spørsmål om akkurat det, svarer toppidrettssjefen at man må ha objektive krav til resultater.
– Er det enklere for en nordmann på ski å slå Klaebo enn det er for en Henrik i svømming å slå en ungarer? Det ultimate toppnivået er jo standarden i den enkelte idretten. Eller så kan du ha en situasjon hvor du skal veie idrettene mot hverandre. Den øvelsen velger vi ikke å gå inn i, fordi den er helt umulig å løse, sier Øvrebø.
De har VM-gull, europeisk rekord og flere EM-medaljer.
Men det har ikke holdt i kampen om A-stipend i norsk idrett.
Ser etter andre løsninger
I 2015 kartla VG hvilke idretter Norge tok VM-gull i. Da kom det frem at nordmenn først og fremst herjet i de mindre idrettene.
– Norge bør måles på å lykkes i store idretter og ikke bare i nasjonalidretten. Og i store internasjonale idretter er vi ikke gode. Der er Sverige bedre enn oss i for eksem-
pel tennis og golf, og de er vesentlig bedre i fotball. Noen idretter er så store at de fav ner alle, og der er ikke Norge gode, sa Johan Kaggestad til VG den gangen.
Likevel får altså Norges Skiforbund rundt 30 prosent av samtlige stipender som Olympiatoppen deler ut. Samtidig har skiforbundet stått for 28 av 43 OL-medaljer de siste fire årene, noe som tilsvarer 65 prosent.
– Jeg tror du kan regne det som tøffere å få stipend dersom du går på ski. Vi er jo i Norge, vi deler ikke stipend ut internasjonalt, sier Øvrebø.
Likevel deles stipendene ut basert på resultater internasjonalt. Øvrebø innrømmer at flere idrettsledere er uenig i at kravene er så absolutte. Aftenposten kjenner til flere som mener at kriteriene gjør det vanskelig å nå opp internasjonalt for dem som har lav inntekt. Noen utøvere må ha deltidsjobber ved siden av toppidrettssatsing. Andre lever «under fattigdomsgrensen».
– Vi anerkjenner at det er et smalere nåløye i enkelte idretter internasjonalt. Da ser vi etter andre muligheter for å hjelpe utøvere økonomisk, sier Øvrebø.
Han forteller videre om hvilke andre tildelinger som finnes. For eksempel har maratonløper Sondre Nordstad Moen fått prosjektstøtte i tillegg til sitt B-stipend. Nordstad Moen satte ny europarekord på maraton da han løp 2.05.28 i Japan før jul i fjor.
En annen som må nøye seg med B-stipend i 2018, er kickbokseren Kristin Vollstad. Hun ble verdensmester i fjor. Selv om kriteriene er soleklare på at topplasseringer i VM gir A-stipend, får hun kun B-stipend.
Vollstad driver med en idrett som ikke står på OL-programmet. Selv tror hun markedsverdien er årsaken til at hun må nøye seg med B-stipend.
– Vi er ikke så populaere i Norge, slår hun fast.
– Skal det ha noe å si?
– Sånn som verden fungerer, ligger det mye penger i andre idretter. Vi er litt i andre enden. Ja, vi er ganske store i verden, men sånn jeg er vant med det, så er det hvordan vi regnes i Norge som har noe å si. Da hjelper det ikke at vi er store i Russland.
Hun har flere gode resultater å vise til de siste årene, til tross for at hun både har byttet vektklasse og vaert ute med en brukket arm i løpet av 2016- og 2017-sesongen.
Vollstad lever på fulltid av idretten. Hun bor og trener i Tyskland. Hun understreker at hun bare har avfunnet seg med at hun får B-stipend. Hun er takknemlig for at hun får det stipendet, til tross for at hun ikke deltar i OL.
– Selvsagt hadde det vaert gøy med noe mer, men i og med at jeg driver med en sånn sport, føler jeg ikke at jeg er så høyt på listen, sier kickbokseren.
Ønsker vi toppidrett i Norge?
Disse tildelingene skjer altså fra Olympiatoppen, som er underlagt Norges idrettsforbund (NIF).
Som Vollstad også nevner, handler mye av toppidretten om markedsverdi.
Generalsekretaer i NIF, Karen Kvalevåg, sier de naturligvis gjerne skulle støttet flere utøvere, men at dette også handler om større politiske spørsmål.
– I dag er det meste av toppidrett finansiert med markedspenger. De eneste pengene saerforbundene får, er penger som går til bredde- og barneidrett. Vi har utrolig mange gode samarbeidspartnere som vil ha toppidrett, men om Norge vil ha toppidrett, må vi ha en nasjonal dugnad. Da må vi ha med staten, markedsmidler, stiftelser og frivilligheten.
Hun mener det da må vaere en del av en langsiktig strategi. I Tyskland har staten, ifølge Øvrebø, ansatt 1200 toppidrettsutøvere. Det kunne vaert en løsning også i Norge.
– Man må lage en strategi hvor man felles er enig om hvordan man finansierer det, sier Kvalevåg.
– Så du føler ikke at Norge vil ha toppidrett?
– Jo, Norge vil ha noen idretter. Norge vil ha fotball, ski, skiskyting og håndball. Det vil vi i stor grad som følge av markedsmidler. Per i dag så fungerer dette med markedsmidler, men konkurransen er stadig sterkere, så det kreves enda mer for å hevde seg. Du må vaere toppidrettsutøver på heltid, og det koster. Derfor trenger vi en nasjonal dugnad for å løfte frem flere idretter. Norge som nasjon har mye igjen for å satse på toppidrett.