Avkoloniseringsideologien truer universitetene
Dersom ideene om at akademia må avkoloniseres vinner innpass, vil det undergrave kunnskapstilegnelsen ved verdens universiteter.
Tidligere i år vedtok Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) resolusjonen «Avkolonisering av høyere utdanning». Kravet om «avkolonisering av akademia» er kjent fra campuser i USA, Storbritannia og Sør-Afrika, og en internasjonal kampanje vil likestille tradisjonell og folkelig kunnskap med moderne vitenskap.
Det er denne ideologien SAIH har tatt initiativ til å fremme i Norge (jf. SAIH-leder Beathe Øgårds uttalelser i Klassekampen 21. juli). SAIH går inn for «en prosess som avkoloniserer menneskers tankesett, der man stiller spørsmål ved selve grunnlaget for hva man regner som gyldig kunnskap … Både i pensum, undervisning og forskning er det nødvendig med et mangfold av faglige perspektiver, for å unngå å reprodusere en ensidig vestlig kunnskapsforståelse». SAIH støtter også den internasjonale kampanjen for å anerkjenne «urfolks epistemologi, pedagogikk og kunnskapssystemer på lik linje med institusjoner som følger vestlige universitetstradisjoner».
Selv kvantefysikken må «avkoloniseres»
Det er viktig å forstå at avkoloniseringsideologien som SAIH vil innføre i Norge, ikke bare handler om å få flere stemmer fra den tredje verden inn i pensum, undervisning og forskning i fag som har denne som studieobjekt, slik som sosialantropologi og afrikastudier. Sommerens avisdebatt bekrefter at det er en anklage om at kolonialistisk tankegods er innbakt i selve grunnlaget for den akademiske virksomheten ved verdens universiteter.
Hele moderniteten er et resultat av kolonitiden, erklaerer forsker ved Oslo Met, Cecilia Salinas (Klassekampen 9. august). Årsaken skal vaere at den vitenskapelige revolusjonen falt sammen med kolonitidens ekspansjoner i tid, slik forskerne Cindy Horst og Ida Roland Birkvad ved PRIO hevdet her i avisen (8. juni). De kolonialistiske maktstrukturene med deres iboende rasisme gjennomsyrer fortsatt de metoder og standarder for rasjonalitet som ligger til grunn for moderne vitenskap, og dens ideal om universelt gyldig kunnskap er «basert på en mannlig, vestlig og hvit logikk», påstår Birkvad (Klassekampen 28. juli). Anklagen gjelder ikke bare humaniora og samfunnsfag. Selv kvantefysikken må «avkoloniseres», hevder postdoktor Tony Joakim Sanset ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (Klassekampen 30. juli).
Undergraver kunnskapstilegnelsen
Dersom disse ideene vinner innpass, vil det undergrave kunnskapstilegnelsen ved verdens universiteter. Når vitenskapelige og rasjonelle metoder følges, og teorier utsettes for kritisk prøving i et forskerfellesskap forpliktet på data og argumentasjon, kan vi oppnå allmenngyldig kunnskap og innsikt – uavhengig av den enkelte forskers kjønn, etnisitet og annen grupperelatert bakgrunn. Dette er selvfølgelig et ideal som ikke alltid oppnås, men med sitt krav om «avkolonisering» av akademia hevder SAIH i realiteten at det er umulig.
Denne ideologien har heldigvis hatt liten oppslutning i Norge. Norske studenter har imidlertid siden 1975 betalt en avgift til SAIH gjennom semesteravgiften. Resolusjonen gjør det nødvendig å spørre om universitetene bør avvikle denne saerordningen. Jens Saugstad, professor i filosofi
Stig S. Frøland, professor i medisin
Kjell Madsen, førstelektor i filosofi Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap
Reidun Sirevåg, professor i biologi
Inger Nygaard Preus, universitetslektor i filosofi
Alle ved Universitetet i Oslo