Flere laerere vil gi bedre skole
Nå innføres den nye laerernormen. Den gir oss laerere større mulighet til å se og følge opp hver enkelt elev.
Siden 2007 har elevene i Dovre kommune hatt to laerere i klasserommet i matte og norsk og også i noen timer samfunnsfag og naturfag. Kommunen har redusert behovet for spesialundervisning radikalt og har nesten eliminert frafall i videregående skole. Grunnen til dette er at kommunen har økt laerertettheten.
Kommende skoleår får vi nye bestemmelser som skal sikre at alle grunnskoler har et rimelig antall laerere. Hvordan laererne blir brukt vil variere, og kun et fåtall vil kopiere Dovre. Men bestemmelsen vil gi alle skoler mer likeverdige muligheter til å bli bedre.
Hovedgrunnen til at denne normen er nødvendig er at laerere er elevenes viktigste støttespiller. Dersom laererne skal kunne se, bli kjent med og følge opp elevene og gi dem tilpasset opplaering, kan de ikke ha for mange elever.
Urimelige forskjeller
Tid nok til hver elev er den mest grunnleggende forutsetningen for god undervisning og for å gi laererne en mulighet for å lykkes. Det er i dag store og til dels helt urimelige forskjeller mellom skoler og mellom kommuner når det gjelder laerertetthet – altså gjennomsnittlig antall elever pr. laererårsverk.
I Norge har vi vaert stolte av prinsippet om at alle elever har rett til likeverdig opplaering. En rimelig laerertetthet på alle skoler er en helt nødvendig forutsetning for denne likeverdigheten.
Men selvsagt er det ikke dette tilstrekkelig. Det er mange andre elementer som også er med på å bestemme kvaliteten på opplaeringstilbudet. Ikke minst er det viktig at laererne har et bevisst forhold til hvordan de bruker tiden med elevene og hvordan de kan differensiere undervisning. Laerernes kompetanse, skolens ledelse, arbeidsmiljøet, laeremidler, støtteapparat og utstyr er også viktige.
Lovregulering
Bestemmelsene som nå er innført, gjelder bare for ordinaer undervisning. Og det legges ikke føringer for hvordan laererressursen skal fordeles på ulike elevgrupper. Det skal hver enkelt skole bestemme på grunnlag av faglige vurderinger.
Flertallet på Stortinget har i minst ti år vaert enige om at flere laerere er viktig og nødvendig. De har derfor over år bevilget mange milliarder kroner for å øke laerertettheten, spesielt på småskoletrinnet. Bare en brøkdel av disse pengene er faktisk blitt brukt til formålet. Årsaken er at kommunene har hatt stor lokal handlefrihet og har valgt å bruke pengene på andre formål. Det betyr at Stortingets vedtak om å satse på skolen ikke er blitt realisert. Det er alvorlig.
Det er enkelt å ha forståelse for at kommunepolitikere i størst mulig grad ønsker å kunne prioritere sine midler etter lokale vurderinger. Men på sikt vil det undergrave vanlige folks tillit til det politiske systemet dersom øremerkede midler fra Stortinget ikke blir brukt etter hensikten.
Det har vaert fremført mye kritikk mot normen, men ingen av kritikerne har kunne vise til andre måter å sikre alle skoler et rimelig forhold mellom antall elever og laerere enn gjennom lovregulering.
Nok kvalifiserte laerere
Jobben med å skaffe alle grunnskoler nok laerere til å oppfylle normen har så vidt begynt. Pengene som skal til, er bevilget, men et stort antall laerere skal rekrutteres. Vi ser at det er store forskjeller mellom kommunene i rekrutteringsarbeidet. Mange har vaert tidlig ute. Andre har startet arbeidet så sent at de står i fare for å mislykkes.
Noen av motstanderne mot de nye reglene mener at det ikke finnes nok kvalifiserte laerere til å kunne oppfylle de nye minstenormene. Det er feil. Det er mer enn nok personer med laererutdanning i Norge til å fylle alle skolers behov. Problemet er at arbeidsgiverne, kommunene, ikke har tilbudt gode nok vilkår til at mange nok lar seg rekruttere. Den relative laererlønnen i Norge ligger på omtrent 75 prosent av lønnen til andre arbeidstagere med høyere utdanning, lavest i Norden, og blant de laveste i OECD-området.
Rekrutteringsutfordringer
Behovet for flere laerere har også andre årsaker: Elevtallet i grunnskolen er på vei opp, og mange erfarne laerere er i permisjon for å gjennomføre videreutdanning. Kravet om karakteren 4 i matematikk for inntak til laererutdanningen, fører dessuten til at gode og motiverte kandidater ikke blir laerere.
Kritikerne av bestemmelsene om minste laerertetthet nevner sjelden disse faktorene. Heller ikke at bare ca. 50 prosent av et kull som begynner i laererutdanningen er laerere ti år senere. Rekrutteringsutfordringene som skyldes laerernormen og disse andre forholdene, varierer mellom kommuner, men de eksisterer over hele landet.
Fremme rekruttering
Det finnes en lang rekke tiltak som kan fremme rekruttering av kvalifiserte laerere i skolen. Nå bør alle gode krefter sette seg sammen for å finne og realisere disse tiltakene.
Vi som er laerere, kan starte med å formidle til den oppvoksende slekt hvilket privilegium det er å få jobbe som laerer – verdens beste og viktigste yrke.