Pinlig og uredelig om Aps innvandringspolitikk

Høyres Michael Tetzschner krever i et innlegg i Aftenposten «klare svar» fra Jonas Gahr Støre på hva som er Arbeiderpartiets innvandringspolitikk. Tetzschner bør feie for egen dør før han forlanger svar fra andre.

Som kjent har Arbeiderpartiet satt ned et utvalg for nettopp å finne gode svar på migrasjonsutfordringene. Samtidig inviterer partiet til åpen debatt om temaet. Alle skal høres før utvalget konkluderer. Men som Støre understreker: vårt verdikompass ligger fast. Solidaritet med verdens forfulgte og sterkere internasjonalt samarbeid vil vaere baerebjelker i Aps innvandringspolitikk.

Utydelig mumling

Hva mener så Høyre? Tja, si det! Statsminister Erna Solberg meldte nylig at Norge bør gå sammen med de øvrige europeiske landene for å finne løsninger på flyktningspørsmålet. Straks rykket sentrale tillitsvalgte i Fremskrittspartiet ut og slo fast at dersom dette skjer, må de gå ut av regjering. Det er en avgrunn mellom Venstre og Frp om disse spørsmålene. Sistnevnte vil antagelig ha akutt behov for å spisse sine synspunkter etter de siste dagers begivenheter. I mellomtiden bedriver landets statsminister utydelig mumling fra høyre munnvik, mens hun systematisk unnlater å ta grep om en stadig tyngre bør av sprikende staur.

Tetzschner legger seg på et lavmål når han kommenterer vedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte i 2015 om at Norge burde ta imot 10.000 kvoteflyktninger over to år. Høyre-representanten hevder at dette kom på et tidspunkt da «hjelpeapparatet var på bristepunktet». Feil, Tetzschner!

Se innover

Landsmøtet fant sted i april, på et tidspunkt da det bare var kommet 2- 3000 asylsøkere til Norge siden nyttår, en klar nedgang fra året før. Først i oktober samme år fikk vi den store asyltilstrømningen over Storskog – en situasjon som opposisjonen måtte ta grep om. Jeg vil minne om at Høyre samme vår ble med på forliket om å ta imot 8.000 kvoteflyktninger.

Det må vaere lov å spørre, skriver Tetzschner tilforlatelig i sitt innlegg. Sant nok. Men det er også lov å snu blikket innover, mot egen navle. Det er en øvelse som begynner å bli tvingende nødvendig for det ledende partiet i en regjeringskoalisjon som nå knaker faretruende i sammenføyningene.