Kristin BjørnHansen

Sommerens vakreste dag var 2. juni i år da Kristin giftet seg med sin store kjaerlighet Heming på Gressholmen. De strålte om kapp med en varm sol. Sommerens tristeste dag ble 4. august da vi mottok budskapet om at kreften hadde fått overtaket og vår gode, varme venninne hadde sovnet inn. Kristin ble 49 år. Vi kom inn i hverandres liv i ulike perioder og har i sum et vennskap som strekker seg fra barndommen på Røa og gjennom livets viktigste faser.

Vi har fulgt hverandre i studietid, ulike arbeidsforhold, barsel- og småbarnstid, og sett hverandres barn bli flotte tenåringer. Med Kristin kunne du dele alt, hun manglet «fornaermelsesgenet», som hun selv sa, så man kunne enkelt si ting som de var til henne. Våre vennskap har rommet hverdagslivets opp – og nedturer og Kristin fikk kanskje mer enn sin andel av nedturer. Faren døde da hun selv gikk på barneskolen. Kristin snakket ofte om ham og foreldrenes sterke kjaerlighetsforhold.

Kristin hadde et tett og naert forhold til sin mor, Ingrid, og sto last og brast med henne helt til hun døde for noen år siden. Kristins unike evne til omsorg og omtanke for andre, arvet hun nok fra dem. Kristin var musikalsk og hadde sans for språkets nyanser og finesser, en mester i dialekter og med en unik hukommelse. Hun ble lektor med fransk hovedfag, og arbeidet mange år på Folkeuniversitetet før hun ble seniorkonsulent ved institutt for laererutdanning og skoleforskning ved UiO.

Kristin var en dyrekjaer og aktiv person, som elsket å ri og gå turer i skogen og på fjellet. Når kreften kom, var vi mange som mente at det var fryktelig urettferdig. Likevel beholdt Kristin troen, og selv med mange plager var hun den skarpe, varme, humoristiske og omtenksomme venninnen hun alltid hadde vaert.

Kristin var moren til flotte Linnea og kjaeresten til gode Heming, og hun var sine venners naermeste venn. Vi takker for alle de gode minnene.