Russernes begeistring for Putin avtar
Eksperter mener faerre og faerre tror på Kremls propaganda
Til tross for økonomiske problemer, korrupsjonsskandaler og prisøkninger har russerne sluttet opp om president Vladimir Putin. Nå tyder mye på at trenden har snudd.
Vladimir Putin har styrt Russland i snart to tiår – som president og statsminister – og i mars ble han gjenvalgt med rekordhøye 77 prosent av stemmene.
I store deler av denne perioden har Putin vaert ekstremt populaer, men nå har russernes begeistring for presidenten avtatt kraftig.
En meningsmåling fra FOM-instituttet som ble publisert fredag, viser at bare 45 prosent av russerne ville ha stemt på Putin nå. Oppslutningen om presidenten holdt seg høy frem til sommeren, men så stupte den 14 prosentpoeng i løpet av bare to uker. Siden har den fortsatt å synke gradvis.
Undersøkelser fra andre meningsmålingsinstitutter viser samme utvikling, og ifølge valgforskere er det en tydelig trend.
Det anerkjente Levada-instituttet måler hvor mange russere som mener at Putin gjør en god jobb, og fra april til juli falt det fra 82 til 67 prosent.
Økt pensjonsalder
Putins nedtur stammer fra flere forhold:
Hovedårsaken skal vaere pensjonsreformen. Pensjonsalderen vil økes til 65 år for menn og 62 år for kvinner, men det vil skje gradvis over flere år.
I tillegg har Russland økomiske problemer, og befolkningen kjenner dette på kroppen gjennom prisøkning og kutt i tilbud som helse og skole.
Mange ser også svaert negativt på de mange korrupsjonsskandalene.
Velgerne er lei av den tilsynelatende evigvarende konfrontasjonen med Vesten, ifølge Lev Gudkov, sjef for det anerkjente Levada-instituttet.
– Nødvendig pensjonsreform
Økonomer fremholder at pensjonsreformen er helt nødvendig for at ikke systemet skal kollapse. Likevel er russere flest mot endringene, ikke minst fordi gjennomsnittlig levealder for russiske menn er så lav.
Istedenfor å forsøke å skjule den smertefulle reformen i skyggen av fotball-VM, burde myndighetene ha brukt tid til å argumentere for hvorfor det er nødvendig å gjøre disse endringene, mener Andrej Kolesnikov fra Carnegieinstituttet.
– På den måten kunne man ha fått befolkningen med seg. Nå føler folk at myndighetene forsøker å lure dem, sier han til radiostasjonen Moskvas Ekko.
Lei konfrontasjon med Vesten
Levada-sjef Gudkov peker på at andelen av statsbudsjettet som går til helse, utdannelse og sosiale formål, er blitt kuttet over flere år, mens myndighetene har latt rublene regne over forsvaret og andre maktinstitusjoner.
– Det er en økende følelse av at Kreml er egoistisk, at makten er kleptokratisk, og at myndighetene kun forsøker å løse egne problemer på bekostning av befolkningen, påstår Gudkov.
Krim har mistet effekten
Kun en gang tidligere har oppslutningen om Putin falt så mye, og det var i desember 2011 da hundretusenvis demonstrerte mot valgjuks. Den russiske politikeren ble stadig mer upopulaer, ikke minst på grunn av de økonomiske problemene som fulgte i kjølvannet av finanskrisen.
Bunnpunktet ble nådd i november 2013, men like etter skjøt presidentens popularitet i vaeret. Vinter-OL i Sotsji ga en positiv effekt, og i februar rykket russiske soldater inn på den ukrainske halvøya Krim. Siden har oppslutningen om Putin holdt seg svaert høy. Frem til nå.
– Anneksjonen av Krim gjorde at støtten var svaert høy til tross for et kraftig fall i rubelen og en betydelig nedgang i russernes velstand, sier statsviteren Margarita Zavadskaja fra Det europeiske universitet i St. Petersburg til tidsskriftet Republic.
Hun forklarer at Kreml klarte å skape et inntrykk av at Russland er omringet av fiender, og at befolkningen må støtte en sterk president i en farlig tid. Den effekten er nå oppbrukt, og russerne er blitt mer opptatt av innenrikspolitiske problemer, mener Zavadskaja.
USA er ikke skylden i alt
Den statlige TV-propagandaen har overfôret befolkningen med negative holdninger til Vesten. Når USA får skylden for lokale russiske problemer som landet umulig kan ha noe med, begynner selv de mest lojale russere å tvile på budskapet, fremholder analytikeren Abbas Galljamov overfor avisen Vedomosti.
– I en situasjon der en mye større andel av befolkningen viser vilje til å demonstrere og langt flere har mistillit til maktinstitusjonene, begynner folk å sette spørsmålstegn ved alle argumentene fra myndighetene, deriblant påstanden om at Russland er omringet av fiender, hevder han.
Toppmøtet mellom Putin og Trump i sommer ble sett på som et PR-kupp for den russiske presidenten, men det ga ingen positiv effekt på populariteten hans. Det gjorde heller ikke fotball-VM, til tross for at arrangementet var en stor suksess, påpeker Kolesnikov.
Flere vil demonstrere
For første gang på mange år er det også et flertall av russerne som mener at utviklingen i landet beveger seg i gal retning, og antallet russere som sier at de vil delta i politiske demonstrasjoner, er blitt firedoblet siden i våres.
Aftenposten har skrevet om hvordan antall demonstrasjoner øker i Russland, og at unge russere utgjør en stor andel av dem som protesterer. Den nye generasjonen russere nås ikke av Kremls propaganda.
Likevel mener en anerkjent russisk statsviter at det er liten fare for et folkelig opprør i Russland.
Kan gi oppsving for Putin
Noen analytikere tror imidlertid at utenrikspolitikken igjen kan redde Putin – i hvert fall for en kort periode.
Årsaken er at USA har varslet nye, tøffe økonomiske sanksjoner mot Russland.
Sanksjonene trer i kraft 22. august, men mye tyder på at de vil bli trappet opp ytterligere senere i høst.
Bakgrunnen er at USA mener at Russland sto bak giftangrepet mot den tidligere russiske dobbeltagenten Sergej Skripal i Storbritannia, noe russerne har benektet.
Russiske myndigheter svarte at de er klar for en økonomisk krig og forbereder motsanksjoner.
De statlige mediene vil etter all sannsynlighet bruke de nye sanksjonene som et bevis for at Vesten er russofobisk, at USA forsøker å holde stormakten Russland nede og ønsker å skade det russiske folket, fremholder Gudkov.
– På kort sikt kan dette muligens gi Putin økt oppslutning, men på lengre sikt vil de økonomiske problemene skape problemer for ham, sier han til The Washington Post.