Hva skal hvor?
Trodde du disse skulle kastes i plastavfallet?
Emballasjene er merket med symbolet for plast. Men alle skal i restavfallet.
– Emballasje bestående av både aluminium og plast skal kastes som restavfall. Det burde Orkla, Friele og Brynild Gruppen vite når de merker emballasjen sin, mener Tina Skudal i BIR renovasjonsselskap. De håndterer avfallet til over 360.000 innbyggere i ni kommuner på Vestlandet.
Hun reagerer på det hun kaller feilmerking av emballasje og mener tendensen er utbredt. På emballasjen merkes produkter med sorteringsmerke for plast.
– Dette burde bli stoppet. Dette er ikke emballasje som kan material-gjenvinnes uten at du bruker mye energi på å løse dem fra hverandre.
Hun påpeker at emballasjen som merkes med sorteringsmerket for plast, ofte er laget av både plast og papir, eller både aluminium og plast. Da må det kastes i restavfallet.
Gode miljøvalg
– Én ting er jo feilmerking av emballasje. Det må bransjen bare rydde opp i. Men det er en utfordring at mange lager produkter som er vanskelig å gjenvinne, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.
Hun trekker frem brødposer som et eksempel. Mange av disse er designet med både plast og papir slik at man skal kunne se brødet. Da blir det vanskeligere for forbrukeren å vite hvordan brødposen skal resirkuleres.
Miljødirektoratet stiller krav til gjenvinning av emballasje, men lar det vaere opp til naeringslivet selv hvordan de kan gjøre det best. De aller fleste produsentene er medlem av Grønt Punkt Norge. Pr. i dag er det ikke pålagt å merke varene sine.
Dette svarer bransjen
Friele – som merker kaffeposene som plastavfall – sier at de ikke har mottatt ny informasjon om at dette skal endres.
– Vi har i de siste 10-15 årene vaert enige med Grønt Punkt om at våre kaffeposer skal kildesorteres som plast, derfor er emballasjen merket slik som den er, sier pressekontakt for Friele, Atle Engelsen.
Kommunikasjonsdirektøren i Orkla forklarer at de har fått beskjed fra Grønt Punkt Norge om å endre merkingen.
– Dette oppdaget vi rett før ferien og vurderer nå annen emballasje. På Kims French Fries skal vi teste ny plastemballasje uten metall om noen uker, sier Robert Rønning, kommunikasjonsdirektør i Orkla.
Brynild Gruppen sier at de nå har laert at denne blandingsemballasjen går til forbrenning og ikke gjenvinning. De skal derfor endre til sorteringsmerket for restavfall.
– Det vil ta noe tid før endringen kommer ut i markedet, da vi vil bruke opp det vi har på lager først, sier Hilde Sandmael, kategorisjef i Brynild Gruppen.
– Enkle budskap
– Blandingsemballasje av ulike materialer lar seg ikke materialgjenvinne, konstaterer utviklingssjefLars Brede Johansen i Grønt Punkt Norge, selskapet som sørger for finansiering av returordningene for glass, plast, metall, kartong, drikkekartong og bølgepapp.
– Vi er avhengige av å ha enkle budskap for å ikke skape forvirring. Disse blandingsemballasjene utgjør en liten del av all plastemballasje, sier Johansen.
Skudal i BIR mener at om målene Miljødirektoratet har satt skal nås, må de sørge for at emballasjen kan sorteres.
– Hvis det ikke er noe pålegg om å merke emballasje, men det samtidig er et krav om innsamling av emballasje, så må det vaere et ledd der som ikke henger helt med, sier Skudal.
Ulike løsninger
Seksjonssjef Pål Spillum i Miljødirektoratet viser til at kommuner velger ulike teknologiske løsninger.
– På noen anlegg går plastemballasje i restavfallet og så blir det sortert på anlegget og skilt ut, sier Spillum.
De ulike løsningene gjør at det ikke er sikkert at konkrete merkekrav fra myndighetene vil bidra til høyere innsamling av emballasje, forklarer han.