Forholdet i fritt fall

Våpenhandel, en fengslet pastor, økonomiske sanksjoner og en ustabil økonomi har lagt grunnlaget for Tyrkias økonomisk krise. Nå eskalerer konflikten med USA.

De to NATO-allierte har innført sanksjoner og økt tollen mot hverandre. Resultatet er at den tyrkiske valutaen, liraen, har stupt i verdi.

– Jeg tror ikke forholdet mellom USA og Tyrkia har vaert så surt som det er nå, sier Morten Myksvoll, som driver nettstedet tyrkiskpolitikk.no og er kommentator i Bergens Tidende.

Straffet tyrkiske ministre

Den siste tids konflikt dreier seg på overflaten om en fengslet amerikansk pastor.

Andrew Brunson ble i 2016 arrestert av tyrkiske myndigheter og siktet for spionasje og tilknytninger til terrororganisasjoner, skriver The Guardian. Han hadde da bodd i Tyrkia i 23 år.

Responsen fra amerikanske myndigheter var hard: Denne måneden doblet USA tollen på stål og aluminium fra Tyrkia og innførte økonomiske sanksjoner mot justisministeren og innenriksministeren i Tyrkia.

Motsetter seg russisk våpenhandel

Men konflikten mellom de to landene dreier seg også om våpenhandel. I 2017 inngikk Tyrkia en avtale med Russland om kjøp av et avansert missilsystem for 20 milliarder kroner.

Dette irriterte flere NATO-allierte, saerlig USA. Også denne konflikten spiller inn i den siste tids hendelser, sier Myksvoll:

– Jeg tror denne konflikten med sanksjoner som følge av den fengslede pastoren, er en prøveballong. USA vil se hvordan Tyrkia reagerer på sanksjonene, med håp om at de skal trekke seg bort fra våpenkjøpet med Russland, sier han.

Han tror konflikten med USA fort kan bli verre.

Siden starten av juni har den tyrkiske valutaen mistet 40 prosent av verdien sin, ifølge The Economist.

Utsatt valuta

President Recep Tayyip Erdogan og Tyrkia har svart på den økonomiske krisen ved å anklage USA for å sabotere og angripe økonomien deres, men Tyrkias økonomi har hatt store problemer i lang tid.

– Det er strukturelle årsaker som gjør at liraen er så utsatt, sier Siri Neset, forsker ved Christian Michelsens Institutt (CMI).

Hun viser videre til stigende inflasjon, høy utenlandsgjeld og høy arbeidsledighet.

Inflasjonen var på naer 16 prosent forrige måned og Tyrkia har over 220 milliarder dollar i gjeld. Arbeidsledigheten blant unge mellom 15 og 24 år var over 20 prosent i 2017, ifølge Verdensbanken.

Uroer markedene

Tyrkias økonomi er svaert avhengig av handel. Der autoritaere land som Saudi-Arabia kan sette sin lit til store oljereserver, har ikke Tyrkia denne muligheten, skriver Axios.

De er avhengige av utenlandske investorer, og Erdogans økende autoritaere styremåte har gjort disse urolige:

– Måten Erdogan snakker om økonomi på virker ikke beroligende. Det er lite tillitvekkende når han sier ting som «vi har gud på vår side», og «at det føres en økonomisk krigføring mot Tyrkia», er dette lite tillitvekkende. Han blander seg også inn i økonomien. Det fornuftige, ifølge økonomer, er å sette opp renten, men det gjør Tyrkia ikke, sier Siri Neset

Krisen preger folket

Hun påpeker at krisen rammer tyrkerne i dagliglivet.

– På en dag falt liraen 12 prosent. Se på en butikk som for eksempel selger klaer: De importerer varene sine og sitter med et varelager. Når liraen faller 12 prosent på en dag er de nødt til å sette opp prisene like mye for å kunne selge varene uten tap.

Responsen fra myndighetene har heller ikke imponert. Finansministeren Berat Albayrak, som også er Erdogans svigersønn, brukte over en uke på å sette sammen et program som skulle hjelpe økonomien. Programmet han presenterte inneholdt så godt som ingen håndfaste reformer, ifølge The Economist.

– Tyrkere har fått dårligere kjøpekraft, alle importvarer blir dyrere. Dette gjør jo folk fattigere, sier Morten Myksvoll.

Likevel tror han at Erdogan sitter trygt: – Erdogan har hatt stor suksess med å danne en ytre fiende i USA. Han har heller ikke en sterk opposisjon mot seg.