– Xi bør gi etter for Trump
USA-krangelen koster Kina dyrt.
Denne uken er ledelsen i det kinesiske kommunistpartiet samlet til toppmøte i kystbyen Beidaihe for å diskutere veien videre. Over dem henger handelskrangelen med USA som en tung, mørk sky.
Aksjeindeksen i Kina har falt med 20 prosent siden midten av mars, da USAs president Donald Trump kunngjorde at han ville innføre straffetoll på kinesiske varer.
Samtidig har overskuddet i USAhandelen krympet kraftig. Dette bidro til at Kina for første gang på 20 år måtte innrapportere et underskudd i driftsbalansen – altså tallet som viser om et land tjener eller taper på handelen med utlandet.
Hittil har Xi Jinping svart på de amerikanske straffetolltiltakene ved å innføre straffetoll på amerikanske varer. Den harde linjen har ført til en slags skyttergravskrig der begge parter håper at den andre vil vaere førstemann til å gi seg.
Skal man tro ekspertene, blir det Xi som blunker først.
– Det er umulig for Kina å vinne en handelskrig med USA, sier Sean Yokota, Asia-analytiker ved den svenske banken SEB, til Aftenposten.
Han legger til:
– Kinas økonomi er omtrent to tredjedeler så stor som USAs, og bruttonasjonalproduktet pr. innbygger er mye lavere. Amerikanerne har mye større rom for å tåle en økonomisk støyt uten at det medfører noen stor politisk risiko. Derfor kommer ikke Kina til å gjøre noe for å eskalere denne handelssituasjonen.
Hittil har Trump innført straffetoll på aluminium og stål fra Kina. I tillegg kommer en toll på 25 prosent på kinesiske importvarer til en verdi av 50 milliarder dollar (420 milliarder kroner).
Spørsmålet er om Xi Jinping kan holde ut selv med dagens situasjon. En rekke partitopper skal vaere misfornøyde med måten han har håndtert handelskonflikten på, ifølge lekkasjer til nyhetsbyrået Reuters og en rekke medier.
Og situasjonen kan raskt bli enda verre for Xi.
– Xi må la Trump erklaere seier
Trump har nemlig gjort det klart at han kan vaere villig til å gå mye lenger enn han har gjort hittil – ved å utvide straffetollen på 25 prosent til å gjelde på kinesiske varer til en verdi av 200 milliarder dollar (rundt 1700 milliarder kroner).
Kina eksporterer for langt mindre til USA enn omvendt, og Xi Jinping vil dermed ikke kunne svare med samme mynt som Trump dersom den amerikanske presidenten gjør alvor av truslene.
– Det er mulig at partiledelsen undervurderte Trumps besluttsomhet i handelspolitikken eller økningen i anti-kinesiske holdninger i Washington. Men nå bør alle i Beijing ha forstått hvor alvorlig denne situasjonen er blitt, skriver Xu Yimiao, en Kina-basert analytiker, i Hongkong-avisen South China Morning Post.
Xu mener at den kinesiske partilederen så raskt som mulig bør finne ut av hva Trump ønsker seg i retur for å avslutte handelskonflikten, og at han bør gi etter for presset fra USA.
– Selvfølgelig vil det vaere vanskelig, og til og med flaut, å la Trump erklaere en seier i denne saken, men av og til er det bedre å stanse tapene i én kamp i håp om å vinne i andre kamper senere, skriver den kinesiske analytikeren.
Frykter folkelig raseriutbrudd
Så sent som i mars fikk Xi Jinping endret grunnloven slik at han kan sitte i mer enn to femårsperioder som president. Handelskonflikten med USA kan gjøre ham overraskende sårbar.
Flere Kina-eksperter har den siste tiden påpekt at både partiledelsen og deler av befolkningen uttrykker en økende misnøye med partilederen, som har sittet med makten siden 2012.
– Selv om kinesiske ledere ikke må stille til valg, blir de fortsatt holdt til ansvar av både folkeopinionen og den intense rivaliseringen internt i regimet. Handelskonflikten med USA har, til nesten alles overraskelse, utløst en opphetet men sunn debatt om Kinas utenriks- og innenrikspolitikk, skriver statsvitenskapsprofessor Minxin Pei i en kommentar i Nikkei Asian Review.
I tillegg til partiledelsen bør Xi også vaere oppmerksom på hvordan den kinesiske befolkningen vil lide på sikt i en handelskrig med USA, påpeker kommentator Deng Yuwen i South China Morning Post.
– Dersom konflikten utvikler seg, kan vi oppleve at store kinesiske bedrifter må stenge, at arbeidsledigheten stiger og at inflasjonen går kraftig opp. Dette kan føre til et fall i levestandarden. Mange som ble født i 1970-årene og senere har ikke opplevd fattigdom på samme måte som sine forfedre. Hvordan vil de reagere på en nedgang i levestandarden? Enkelte akademikere har advart mot at en handelskrig kan føre til et kraftig raseriutbrudd i befolkningen, skriver Deng.