– Du velger ikke å bli kunstner for å bli fast ansatt
Marianne Hurum (40) er billedkunstner og tobarnsmor i barselpermisjon. I atelieret i Oslo sentrum har hun med seg sønnen på seks uker.
– Jeg har valgt dette selv og er fornøyd med situasjonen. Mye handler om å dra inn penger og skape inntekten selv. Du velger jo ikke å bli kunstner for å bli fast ansatt. Å vaere kunstner er å vaere fri. Jeg har prøvd å slutte å male, men det gikk ikke, humrer kunstneren.
Hennes kolleger befinner seg langt ned på rangstigen når det gjelder lønn. Ifølge Telemarksforskning har den gjennomsnittlige billedkunstner kun 89.000 i årlig inntekt fra kunstnerisk arbeid, mens den totale gjennomsnittslønnen for gruppen er 286.000.
Voksende løsarbeiderklasse
Forfatterne Elin Ørjasaeter og Line Eldring frykter flere løsarbeidere i det norske arbeidslivet.
– Vi forsøker å løfte frem verdien av den faste ansettelsen. Det handler både om trygghet, kompetanseutvikling og innovasjon, sier Ørjasaeter, som er redaktør for nettavisen Arbeidsnytt.no og førstelektor ved Høyskolen Kristiania.
I flere europeiske land og i USA vokser klassen av arbeidere uten fast ansettelse:
– For ti år siden hadde jeg ikke tenkt på stillingsvernet i Norge som så gyllent, men i dag ser vi hvordan stillingsvernet trues i andre OECDland.
Ørjasaeter er mest bekymret for unge folk uten god utdannelse, som ikke kommer seg inn i arbeidslivet og som blir gående på løse kontakter og midlertidige avtaler.
– Prekariatet (løsarbeidere) opplever jo nettopp at det midlertidige blir permanent, sier Ørjasaeter.
Mye midlertidighet i kulturlivet
I kreative stillinger i kultursektoren er det mye midlertidighet, løse kontakter, frilansvirksomhet og mange som har etablert seg som selvstendig naeringsdrivende.
Ifølge Telemarksforskning er det bare 17 prosent i kulturbransjen som har fast ansettelse, når man ser på gruppene visuelle kunstnere, skribenter, interiørarkitekter og designere, skuespillere og dansere, musikere og komponister. Variasjonen i inntekt er stor.
Hele 59 prosent har organisert seg som selvstendig naeringsdrivende, 5 prosent har eget selskap, 5 prosent er midlertidig ansatte, 10 prosent er frilansere, og 4 prosent har en kombinasjonsløsning.
Velger løsarbeid frivillig
Marianne Hurum har arbeidet for å bedre kunstnernes kår, men mener det er viktig å skille mellom de som frivillig velger en løsarbeidertilvaerelse og de som ufrivillig står i den situasjonen.
Da Hurum var nyutdannet, hadde hun deltidsjobb på Vinmonopolet i to år, men de siste årene har hun levd av kunsten.
– De siste årene har det gått bra. Inntekten har vaert fra kunstnerisk arbeid inkludert stipender, ispedd sporadiske undervisningsoppdrag, sier Hurum, som nå forbereder stor separatutstilling i Lillehammer Kunstmuseum i februar 2019.
Kunstnere lavest på lønnsstigen
– Mange kunstnerne må egentlig innse at de tilhører proletariatet. De har høy selvtillit, men lite penger og føler seg ofte hevet over andre. De ser ned på naboen som er uføretrygdet, men som har fire ganger inntekten til en kunstner, sier Ørjasaeter.
Hun mener det ikke trengs mer overføringer til kunstnere, men at de som vil vaere kunstnere, må ta større ansvar for egen økonomi og inntekt.
Hennes medforfatter Eldring sier normen i det norske arbeidslivet bør vaere faste ansettelser.
– Det betyr selvfølgelig ikke at vi mener alternative tilknytningsformer ikke kan vaere akseptabelt. Men arbeidsgivere bør ikke kunne unndra seg ansvar. Stillingsvernet er viktig i norsk arbeidsliv, sier Eldring, som er bekymret for utviklingen mot mer løsarbeid.
– Pengene finnes
Eldring var tidligere FAFO-forsker og er nå rådgiver i Fellesforbundet.
På spørsmål om LO bør ta et større ansvar for kunstnere og frilansere, svarer hun:
– Hovedansvaret ligger hos kunstnere selv og deres organisasjoner. De bør utnytte bedre de kollektive mulighetene som ligger i arbeidslivet.
Marianne Hurum mener det norske kunstmarkedet har mye potensial:
– Vi trenger mer salg og oppdrag, oppjustering av stipendstørrelser og bedre honorarer på statlig støttede visningssteder. Og vi trenger flere gode kommersielle gallerier og visningssteder!
– Det norske kunstmarkedet har mye å gå på, potensialet er stort – både pengene, interessen og kunsten er her, mener Hurum.