Kjempestor kinesiskamerikansk vennskapshai
penger, co-produsenter og skuespillere.
Så mens Trump-administrasjonen nå om en uke starter handelskrig med Kina, går filmselskapene smart nok motsatt vei og åpner for samarbeid.
Anstendig B-film
Resultatet er blitt en anstendig og til tider sjarmerende, om enn ganske kjønnsløs, B-film av tvilsom kunstnerisk kvalitet, det ligger i kortene, men med åpenbar underholdningsverdi.
Jeg vokste opp med foreldre som var skeptiske til å bade i fjorden etter å ha sett haisommer. Og siden har haiprogram-frekvensen på tv økt med vanvittig mange hundre prosent.
I dag er det ikke mulig å svitsje mellom TV-kanaler uten å støte på en Shark Special eller en Shark Super Weekend eller noe i den stilen. Vi elsker å frykte hai og er naermest programmert til å bli mer fascinert jo større de er.
Jeg lo da jeg så denne filmplakaten: En mann i våtdrakt med en hai så stor som Nesoddenbåten som skyter opp fra vannet.
Elskelige kinesere
Filmen følger monster-formelen til punkt og prikke, men tilfø- rer ingenting nytt. Noen mener at en ubåt-ulykke for noen år tilbake skyldtes menneskelig svikt, mens andre mener det var en stor skapning som sto bak.
Deretter oppdages at det man har trodd var bunnen i Marianergropen ikke er det likevel, og at det finnes en ukjent verden der nede.
Så kan man tenke seg resten selv.
Det interessante er at det finnes en håndfull kinesiske karakterer her, som får lov til å snakke kinesisk seg imellom. Bare det er uvanlig og ganske fint. Dessuten er kineserne elskelige, smarte, lojale, glade i barn og heroiske, og altså helt klart designet for et kjempestort kinesisk publikum.
Hovedrollen som Jonas (navn fra han i hvalen i Bibelen) spilles av Jason Statham, som både egner seg og ikke egner seg til dette. Han har store mangler som skuespiller, men tar seg godt ut i bar overkropp og klarer å levere lakoniske replikker og makter også å forelske seg i den pene kinesiske forskeren.
Så her møtes øst og vest på flere nivåer.
Ingen trash-fest
Filmen leverer lekker action og mye fin iscenesettelse. Det er brukt mange penger og det vises, så den Sharknado-trash-festen som jeg forventet ble helt avlyst.
Problemet er at i forsøket på å forene to ulike publikumsgrupper har også alle skarpe kanter blitt filt ned. Her er ingen råhet, ingen ville karakterer, ingenting sprøtt eller grenseløst eller på kanten. Alt er propert og pent og dermed altfor kjedelig.
Bortsett fra haien.
Den er kjempestor og leverer på alle punkter og gjør filmen tiltrekkende for alle som vil at to timer skal gå uten at konvensjoner eller verdensbilder utfordres.
Og det må jo også vaere greit en gang iblant.