Det går oppover for Riwaj
Den indiske restauranten øverst på Grünerløkka har rettet opp mye siden sist.
– Skal vi hit igjen? Spisevennen sukker idet vi stopper utenfor Riwaj øverst på Grünerløkka.
Sist vi var her, var servicen en katastrofe og maten midt på treet. Vi har fått meldinger om at servicen ennå kan vaere så som så, men det ser ut til å vaere full aktivitet inne, og et rosa sykkelbud sitter utenfor, klar til å hente en bestilling.
– Jeg husker da Sult, en av byens første ujålete hverdagsgourmetrestauranter – holdt til i disse lokalene, sier Spisevennen, og mimret om hvordan han måtte sitte i baren Tørst og vente på bord:
– De tok ikke reservasjoner, der gjaldt det førstemann til mølla.
Denne kvelden er det langtfra fullt, og servitøren lar oss velge bord før han kommer ilende med menyer og en vannkaraffel.
Klassikere med en egen vri
Menyen byr på en blanding av klassiske indiske retter og spennende varianter, blant annet andefilet og kamskjell til forrett, lammeskank og -karré og tandoorigrillet indrefilet.
Bordvenninnen begynner med linsesuppe mens Spisevennen og jeg deler fritert, benfri kylling til forrett. Til hovedrett bestiller vi lammeskank, lam tikka masala og butter kylling.
Bordvenninnen ber om et glass hvitvin mens vi andre deler en stor flaske Cobra-øl.
Populaert sted
– Deilig suppe! Kremet, fyldig og med litt sprøstekt nan ved siden, sier Bordvenninnen etter et par skjeer. Vår kylling serveres på en steinplate og har følge av en liten salat med en appelsinbåt og et bringebaer.
– Det er ikke så delikat med mint- og yoghurtdressing rett på steinhellen, mener Spisevennen, som er fornøyd med de flate, møre kyllingbitene. – Men servitøren er på hugget og har full oversikt, det er gledelig.
– Vil dere ha hovedrettene med en gang eller vil dere vente? Ønsker dere mer å drikke? spør servitøren.
Vi ber om enda en flaske Cobra-øl og et glass rødvin til Bordvenninnen.
De kommer hurtig til bordet, men så blir det litt ventetid. Det har kommet flere gjester, og vår servitør er tydeligvis alene på jobb.
Mørt lammenam
Det drøyer ikke så lenge før han er tilbake med et fat med nanbrød, to skåler med ris og maten. Min kylling er skåret i små, små stykker, men er møre, og den milde tomatsausen er rund på smak. Bordvenninnen har tatt lammeskanken og skryter av hvor møre de er.
– Her trengs det ikke noen kniv, sier hun og berømmer også sausen, som har et lekkert kryddersting.
Spisevennen roser sitt lam tikka masala og sausen som han har bedt om å få sterk.
– Du kjenner de varme krydderne selv om det er et sting i sausen, sier han og dypper et stykke nan i den lille gryten som holdes varm av et telys i «understellet».
– Smakte det bra? Vil dere ha dessert? Kaffe?
Porsjonene virker til å vaere større enn sist, for vi er ganske gode og mette. Derfor ber vi om en sjokolademousse med chili på deling. Chilien setter et lite sting til den myke sjokolademoussen, som ellers ville vaert ganske anonym.
Regningen for tre personer er omtrent på samme nivå hva man betaler på andre indiske restauranter i Oslo, men spesialitetene koster litt ekstra.
– Riwaj har noen retter som skiller seg ut, men har også en del klassikere for dem som vil ta tradisjonell indisk mat. De mer eventyrlystne kan prøve steder som Pink Elephant, Mantra by Mister India eller Der peppern gror, mener Bordvenninnen. – Så får vi håpe at servicenivået på Riwaj holder seg fremover.