Politiske partier sensurerer skjult på Facebook
Alle norske partier tar eierskap og ansvar for kommentarfeltene på sine Facebooksider, men de legger ikke skjul på at debattene er vanskelige å håndtere. Én mekanisme som tas i bruk for å håndtere uakseptable kommentarer, er Facebooks skjulefunksjon. Den gjør kommentaren usynlig for alle andre enn kommentatoren og vedkommendes venner.
Dette viser funn fra forskningsprosjekt «Kommentarfelt til glede og besvaer», som er utført av forskere tilknyttet Senter for studier av politisk kommunikasjon og finansiert av Rådet for anvendt medieforskning. Vi har intervjuet kommunikasjonsansvarlige for politiske partier om hvordan de ser på sitt ansvar for kommentarfeltene og hvordan dette ansvaret håndheves. Et tydelig funn fra prosjektet er at partiene anser at de har et eierskap og ansvar for kommentarfeltene, og at de bruker betydelige ressurser på dette.
De siste årene har den offentlige debatten flyttet seg til Facebook. Mens redaktører og journalister tidligere administrerte debatten, enten det var i leserbrevspaltene eller i nettavisenes kommentarfelt, har nå også politiske partier fått jobben med å røkte den offentlige samtalen. Manglende kontroll med kommentarfeltene har flere ganger ført til negativ medieomtale for politiske aktører.
I hovedtrekk består verktøykassen til partiene av seks verktøy for å håndtere debattene som oppstår i kommentarfeltet: Retningslinjer
Vaktordninger for moderering Bannefilter
Skjuling
Sletting
Utestenging av deltagere
Redaksjonelle retningslinjer
Retningslinjene for debatten er publisert på Facebook-sidene til de fleste partiene. Disse ligner på nettavisenes retningslinjer. De omfatter generelle oppfordringer til saklighet og folkeskikk, og spesifiserer at hetsende og truende kommentarer kan føre til sletting eller utestengelse.
Partier flest har også utarbeidet rutiner for hvordan kommentarfeltene følges opp, og de er ekstra vaktsomme i timene etter at en post er lagt ut. Noen av partiene har formelle vaktordninger for å håndtere nettdebatten. Er det et kontroversielt tema som tas opp, som innvandring, ulv, bompenger, klima eller fravaersgrense, settes det ofte inn ekstra ressurser for å kunne svare på spørsmål og følge med på hvordan kommentarfeltet utvikler seg.
Blokkering og bevismateriale
Facebooks bannefilter blir også brukt av partiene for å håndtere kommentarfeltet. Det kan stilles inn på tre nivåer: ingen, medium eller sterkt, og kommentarer som kommer i filteret, blir skjult. I tillegg kan partiene legge inn utvalgte ord som de ikke ønsker, eller som man vet kan forekomme i innlegg som ofte er uakseptable. I våre intervjuer nevnes blant annet følgende ord: «Quisling», «hore», «kjaerring», «bitch», «nigger», «neger», «skytes», «nakkeskudd», «landssviker», «forraeder», «nazi», «araberpartiet», «rasist».
Dersom en eller flere kommentarer går over streken for det enkelte parti, blir de slettet. Dersom det dreier seg om trusler mot navngitte personer, er det ikke uvanlig at kommunikasjonsrådgiverne tar bilde eller skjermbilde av kommentaren for å ha bevis og sende til politiet.
Noen partier sender ut advarsler til personer om at de kan bli blokkert dersom de holder frem på samme måte. Andre partier blokkerer eller utestenger umiddelbart personer som hetser, truer og sjikanerer.
Debattens usynlighetskappe
Likevel, sletting og blokkering blir relativt sjeldent brukt av partiene. Alle presiserer at de ønsker en debatt med stor takhøyde og ulike meninger. Mer hyppig tas det i bruk en funksjon på Facebook som skjuler uønskede innlegg.
Det kan beskrives som at den uakseptable kommentaren blir ikledd en «usynlighetskappe» – kommentaren er synlig for den som har skrevet den og vedkommende sine venner, men den er usynlig for alle andre.
Ved å ta i bruk skjuling unngår man å provosere den som har skrevet innlegget, mens andre som deltar eller leser kommentarfeltet blir spart for innholdet. Det er ikke vanskelig å forstå at dette er en nyttig funksjon, både for politikere og andre som ønsker debatt på sin Facebook-side. Men denne mekanismen kan også ha noen uheldige konsekvenser.
Skjult sensur
For det første opplyses ikke deltagerne om at denne funksjonen tas i bruk. Ingen av de politiske partiene vi har intervjuet har oppgitt i sine retningslinjer at kommentarene kan skjules, og det er vanskelig for deltagerne å få vite når en kommentar er skjult. Villedes deltagerne når de ikke vet at denne funksjonen praktiseres?
Et viktigere poeng er at bruken av skjuling kan gjøre det vanskeligere for folk å skjønne hvor grensene for debatten går. Funksjonen gir ikke grunnlag for laering, siden vedkommende ikke vet at kommentaren er blitt skjult.
Det er ikke lett å moderere den offentlige debatten, og det er komplisert å definere og håndheve grenser for ytringsfriheten. Det er en positiv tendens at politiske aktører anerkjenner sitt ansvar for debatten i kommentarfeltene. Det er også viktig å understreke at ingen av de politiske partiene vi har intervjuet, bruker skjuling for å sensurere meningsmotstandere, men dem som skriver uakseptable ytringer.
Samtidig er det viktig at debatten foregår på redelige premisser, og at det er mulig å laere av sine feil. Å kle på debattanter usynlighetskappe er ikke nødvendigvis det beste virkemiddelet.