Siri Elisabeth Kvalheim

Bilder fra flere tiårs kampfellesskap for rettferdighet har den siste tiden fart gjennom hodet. Den raspende, intense bergensdialekten din har snakket til meg gang på gang, slik jeg husker ordene dine så tydelige: «Tom, eg tror ikkje eg blir så gammel». Du skulle altså få rett. Igjen.

Du hadde ofte rett, Siri. Du var på mange måter «ur-lesba» vår, du. Din magefølelse i et homopolitisk spørsmål ga et sikkert tegn på hvordan mange lesber og homser ville tenke, slik ting fortonte seg for oss i de harde stridsårene, kanskje saerlig på nittitallet. Din ånd var å samle folk rundt de viktigste kravene; ekteskapslovgivning, adopsjon, inseminasjon.

Like mye ville du samle ulike grupper av oss rundt både sosiale og politiske aktiviteter, fellesskap og tilbud til unge, mange ensomme, som til alle oss andre. I naer ti år var du leder og glødende inspirator og drivkraft i oslostyret av det vi i dag kaller FRI (DNF-48/LLH).

Du spilte en viktig rolle som initiativtager til TINkafeen (Ta imot nye) i Oslo. Håndballagene Raballder og Afrodite, musikkselskapet Fri Utblåsing, idrettsgruppen Andpusten, med blant annet Klatregruppen, var alle barn av ditt engasjement for å skape sosiale fellesskap. Euro-Fun-cup, en europeiske håndballcup for lesber, startet du i 1989 og arrangerte sammen med andre lesbiske i naer ti år. Du ledet homodagene i to år og du var leder av Metropol-styret i ett år.

Du dyrket det sosiale og politiske fellesskapet, men du var likevel aldri redd for den nødvendige striden. Syntes du ting gikk for tregt i LLHs nasjonale ledelse, unge ble for dårlig prioritert, ditt kjaere Arbeiderparti ble for sløvt og døvt, da nølte du ikke med å slå i bordet.

Du skjelet aldri til egen karriere, «taktiske» eller personlige interesser. Du sa hva du mente. Det var også helt greit å vaere uenig med deg. Jeg husker du og jeg på nittitallet ble rykende uenige om bifiles plass i homobevegelsen.

Vi var intenst uenige. Men med deg hadde den gamle frasen om å kunne ta en heftig diskusjon på kammerset og etterpå gå ut og dele en øl sammen et virkelig innhold. Vennskapet med deg forsvant aldri.

Du vil savnes i mange, mange år, Siri. Og det er mange tusen der ute som ikke er klar over at ditt engasjement er en viktig årsak til at de fant kulturelle og idrettslige aktiviteter og trygge omgivelser da de skulle finne ut av egen seksualitet og kjaerlighet.

Takk for din uegennyttige innsats gjennom så mange tiår, kjaere, gode Siri.