Toril Østvedt

Toril Østvedt døde 11. august 2018 etter et kort sykeleie. Hun ble født i 1945 i Stockholm og vokste opp på Makrellbekken i Oslo. I sin ungdomstid dro hun ut i verden, blant annet for å laere spansk i Spania. Med interesse for språk og andre kulturer var det naturlig for henne å bli norsklaerer i Bataan, Filippinene, for vietnamesiske båtflyktninger som skulle til Norge. Det var i denne transittleiren jeg møtte henne første gang i 1982.

Hun valgte å undervise de voksne elevene som hadde minst skolegang fra før. Som Torils assistentlaerer beundret jeg henne for energien, tålmodigheten, oppfinnsomheten, humoren samt respekten for elevene. Toril gikk ofte rundt og pratet med flyktningene i siestaen istedenfor å trekke seg tilbake til sin mer komfortable laererbolig.

Hun var glad i folk, likte vietnamesisk mat og var alltid velkommen til å spise lunsj sammen med flyktningene. Hun trivdes så godt i leiren at hun forlenget sin seks måneders arbeidskontrakt flere ganger. Etter Bataan fortsatte Toril med undervisning i norsk som fremmedspråk i Oslo, avbrutt av opphold i Zambia og Angola. Hun elsket arbeidet med elever som slet med å laere språket. På Rosenhoff i Oslo der hun var laerer frem til hun ble pensjonist, var hun spesialisten som fikk østasiatiske elever til å skille mellom L og R i muntlig norsk uttale.

Toril var glad i å reise. Men hun var først og fremst en trofast venn som holdt kontakten fra ulike steder i verden og også senere da vi begge slo oss ned i Oslo. Hun ble en naer venn av min familie, og jeg fikk etter hvert glede av å ha henne som privatlaerer i spansk. Selv om hun var sliten av den medisinske behandlingen, arrangerte hun et familieog vennetreff i sitt hjem ti dager før hun gikk bort.

Hun er dypt savnet av familie og venner.