Betimelig advarsel fra Solberg
fredag 17. august 2018
«SOLBERG VARSLER 43 timers uke» står det i en tittel på nrk.no. Vinklingen, som dukket opp etter et pressetreff statsministeren hadde i Arendal tidligere i uken, har utløst reaksjoner.
Men mer enn et varsel, er det en advarsel fra Solberg. Det er en illustrasjon av konsekvensen for velferdssamfunnet hvis arbeidet med å få flere i jobb ikke lykkes. At Solberg blir tillagt et synspunkt om at vi nå må belage oss på 43 timers arbeidsuke, og dermed har gitt opp arbeidet med å få flere i jobb, er en feiltolkning, forhåpentligvis ubevisst.
DET HINDRER IKKE politiske motstandere fra å argumentere mot 43 timers uke. I partilederdebatten i Arendal uttalte for eksempel SVs Audun Lysbakken at faerre timer og flere som deler på jobbene, er svaret på utfordringen med for få utførte timeverk.
Vi må legge til grunn at både Lysbakken og Solberg grunnleggende sett mener at flere av dem som er i stand til å yte en arbeidsinnsats, faktisk gjør det. Flere jobber og flere som flytter seg fra utenforskap til innenforskap, må vaere målet.
FOR DET BØR VAERE ENIGHET om at for mange står utenfor arbeidslivet i Norge. Det er en ulempe for den enkelte, som taper økonomisk og i form av muligheter for utvikling og opplevelsen av å delta og bidra.
Det er et problem for Norge fordi det er sløsing med ressurser å ha så mange i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Det er ikke baerekraftig. ENDRINGER i pensjonsordningene har allerede utløst økt arbeidsinnsats fra eldre arbeidstagere. Økonomisk motivasjon virker åpenbart også på andre grupper, men løser ikke utfordringen alene. Flere frivillig deltidsarbeidende kvinner må jobbe heltid. Flere unge menn må fullføre fagopplaering eller annen type utdannelse og kvalifisere seg til jobb. Funksjonshemmende må vurderes med utgangspunkt i kompetansen de har, ikke funksjonshemningen sin. Og så må langt flere innvandrere i jobb, ikke minst blant kvinnene.
Inkluderingsdugnaden er et forsøk på å svare på dette, og ingen ønsker annet enn at den skal lykkes. Men her må alle økonomiske insitamenter vurderes, kvalifiseringsprogrammer evalueres og tiltak rangeres med ett mål for øye: å få flere i lønnet arbeid. Regjeringen Solberg kan ikke skape jobbene, men må legge til rette for at flere får mulighet til å finne seg en plass i arbeidslivet, og at arbeidslinjen understrekes enda tydeligere.
Det må Regjeringen og Erna Solberg måles på, for det er en av de største utfordringene i denne perioden.
Alle økonomiske insitamenter må vurderes, kvalifiseringsprogrammer evalueres og tiltak rangeres med ett mål for øye: å få flere i lønnet arbeid