Taliban-angrep kan vaere maktdemonstrasjon før fredsforhandlinger
Fra å vaere helt knust i 2001 har Taliban bygget seg opp fra avgrunnen og er nå i en historisk sterk posisjon i Afghanistan.
Afghanistan er ikke ukjent med vold, terror og uro. Likevel fikk det som skjedde i landet fredag 10. august, flere observatører til å sperre øynene opp.
Klokken hadde akkurat bikket midnatt da mer enn 1000 Taliban-soldater stormet byen Ghazni. De inntok ikke bare sentrum av byen og okkuperte bygninger, men kuttet også forsyningslinjer og holdt kampene gående i flere dager. Mer enn 100 afghanske politimenn og soldater mistet livet.
Ghazni har i overkant av 250.000 innbyggere. Navnet betyr «juvel» og har en posisjon som passer navnet: Den ligger på en motorvei som er bindeleddet mellom hovedstaden Kabul og de sørlige delene av landet.
Bare 140 kilometer fra hovedstaden hadde Taliban vist sin styrke.
– En kapasitet vi ikke har sett før
– Det var en ekstremt godt planlagt aksjon, sier Arne Strand, assisterende direktør ved Chr. Michelsens institutt i Bergen.
Samtidig medangrepet i Ghazni gikk Taliban til angrep i en serie med koordinerte aksjoner på fire andre steder i landet.
I den nordlige Faryab-provinsen, der norske soldater i syv år hadde ansvaret for sikkerheten, ble en militaerbase rammet av aksjonene. Av 100 afghanske soldater i basen overlevde bare halvparten, skriver The New York Times.
– Dette angrepet viser at de har en kapasitet til å operere nasjonalt som vi ikke har sett før. De må ha en organisasjon som er bedre enn det vi har sett for oss, sier Strand.
Norge var i Afghanistan som en del av NATO-oppdraget ISAF fra 2002. Over 7000 norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan. I alt ti nordmenn mistet livet i konflikten. Norge har fortsatt 50 spesialsoldater i Afghanistan. De skal drive opplaering av afghanske styrker ut 2018.
Knyttet til fredsforhandlinger
Angrepene i forrige uke er blitt den nye stilen til Taliban.
– De siste månedene har de gått over til en mer konvensjonell krigføring fremfor å bedrive terror- og geriljaaksjoner, sier Kristian Berg Harpviken ved PRIO.
– Det viser at de føler seg ganske trygge. De har nok hatt ganske store tap, men det er tydelig at de er innstilt på å satse militaert. Det er kostbart, men det er det verdt, mener de. Jeg tror det henger tett sammen med de nye fredsinitiativene.
Det siste året har USA gått klarere inn for samtaler med Taliban. Og for første gang har de vaert villige til å holde samtalene direkte med gruppen, ikke gjennom afghanske myndigheter. I slutten av juli møttes Taliban og amerikanske diplomater i Qatar.
Målet var å starte en prosess som kunne lede til fredssamtaler.
Men mulige fredssamtaler kan også ha fått Taliban til å skape kaos og etablere sin posisjon flere steder i landet.
– En eventuell fredsforhandling gjør det jo viktigere å posisjonere seg, vise styrke og kontrollere mest mulig territorium. Det kan vaere noe av grunnen til at vi ser Taliban på fremmarsj nå, sier Harpviken.
Ble knust i 2001
Om Taliban når en fredsforhandling, vil det vaere en enorm snuoperasjon. Etter at USA gikk inn i Afghanistan i 2001, bare uker etter terrorangrepene 11. september, ble Taliban drevet til bristepunktet.
– Etter 2001 var Taliban helt knust, sier Harpviken
– De hadde et lite lederskap som ønsket å videreføre motstanden, men mange ville inn i en politisk prosess. Så å si alle som var på et lavere nivå, hadde lagt ned våpnene og gått tilbake til åkeren eller moskeen. Det skulle mye til å gjenreise Taliban etter dette, sier han.
Men lokale konflikter som ble startet av nyinnsatte ledere og internasjonale soldater, ga Taliban en ny oppslutning.
– Den gradvise opptrappingen av internasjonale styrker var akkurat ikke stor nok til å utgjøre en trussel mot Taliban, men absolutt stor nok til å gi dem en troverdig fiende, sier Harpviken.
Tillit i befolkningen
Taliban har god kontakt med grasrota i Afghanistan. Da de ble dannet i 1994, var de gode til å inngå samarbeid med eksisterende lokale administrasjoner. De bygde opp styresett som ikke var avanserte, men som fungerte på et nasjonalt plan.
Etter at de bygget seg opp igjen etter 2001, har de på mange måter klart å presentere seg selv som et bedre alternativ til regjeringen.
– Jeg snakket med noen i går som hadde sett på det Taliban gjør med utvinning av mineraler, sier Arne Strand.
– De er svaert godt organisert, de har laget et rapporteringssystem som sikrer full åpenhet mot både egen ledelse og lokalbefolkning. Det har ikke den afghanske regjeringen på plass.
Aktuelt med Taliban-styre
Dersom amerikanske og afghanske myndigheter lykkes i å sette opp en fredsforhandling, kan Talibans høye oppslutning i deler av landet vaere en stor styrke.
– Det kan bli en løsning med et Taliban-regime, tror Strand.
– Det er mange spørsmål knyttet til dette, for eksempel kvinners og minoriteters rolle. Alt dette må vaere med i en forhandling. At Taliban er villig til å forhandle med USA, er for meg et godt tegn, sier Strand.
Den siste tids voldshandlinger kan også vaere viktig inn mot en fredsavtale fordi Taliban viser at de er en samordnet organisasjon som evner å opprettholde en avtale.
– De demonstrerer at de er en nasjonal organisasjon, sier Strand.
Taliban er svaert godt organisert, de har laget et rapporteringssystem som sikrer full åpenhet mot både egen ledelse og lokalbefolkning.
Det har ikke den afghanske regjeringen på plass. Arne Strand, assisterende direktør ved Chr. Michelsens institutt i Bergen