– Føler meg rik selv om jeg lever på fattigdomsgrensen
58-åringen er lei av at 10 prosent av Norges befolkning stemples som fattige. – Jeg føler meg rik og vil ikke inn i noen offerrolle, sier han.
I Norge brukes fattigdomsbegrepet om familier som lever på 60 prosent eller mindre av medianinntekten.
«Fattige» husholdninger har 250.000 eller mindre å rutte med i året, og omtrent der ligger inntekten til Nygaards familie.
Eplekjekk?
– Jeg vet det kan høres provoserende ut, men fattigdom kan også vaere veien til lykke. Eplekjekt, muligens, når utsagnet kommer fra en hvit, «rik», middelaldrende mann. Men denne «rike», hvite mannen har hele tiden forsørget seg og familien på et inntektsnivå som ligger på fattigdomsgrensen, sier Nygaard.
Aftenposten skrev i går at bare 17 prosent av kulturarbeiderne har fast fulltidsjobb. Mange har vedvarende lav inntekt.
Den nye boken Løsarbeidersamfunnet, av forfatterne Elin Ørjasaeter og Line Eldring, peker på at det å ha fast ansettelse er noe av det viktigste ved det norske velferdssamfunnet.
– Hva tenker du om det?
– Tilhørighet er kjempeviktig for lykkefølelsen, og mange føler fellesskap gjennom jobben. Min kone og jeg lever veldig alternativt, jeg ser det.
Skriver om «fattigdomslykke»
I nettmagasinet Harvest har han publisert en artikkel han har kalt Fattigdomslykke, og han sluttfører nå et bokprosjektet om temaet. Ut fra responsen han har fått på Harvest-artikkelen, mener han det må vaere stor interesse for temaet.
– Å leve som fattig, slik begrepet blir definert her i landet, og samtidig føle lykke, forutsetter noen grunnholdninger og praktiske grep. Det handler om gleden ved å reparere, finne, kjøpe brukt og i størst mulig grad unngå å bruke penger, sier Nygaard.
– Hva har formet din nøkterne livsførsel?
– Jeg synes det er deilig å ikke bruke penger. Jeg synes det er fint å finne praktiske løsninger. Jeg er for eksempel en notorisk panter og kan finne på å baere med meg tomflasker jeg finner i Marka. Ikke bare for å få en krone i pant, men fordi de ikke bør ligge og slenge i naturen.
– Synes du det er problematisk at samfunnet setter en fattigdomsgrense?
– Ja, hva skal vi egentlig med den? Hvorfor skal vi stemple 10 prosent av befolkningen som fattige når de fleste av dem kan leve helt OK liv?
– Å vaere fattig er å ha mindre penger enn man ønsker seg. Men endel av oss kan selv velge om vi vil føle oss fattige eller rike. Staten behøver ikke gni mindreverdighetsfølelser inn i fjeset på de mest sårbare av oss. Jeg snakker selvfølgelig ikke om mennesker som er i nød og må ha hjelp, det er noe helt annet.
«Fattigdomslykke»
Nygaard og familien kjøpte boligen i Oslo for over 20 år siden, da boligmarkedet var på sitt laveste.
– Men koketterer du litt med fattigdommen? Selv om dere har lav inntekt, sitter dere med hus på Oslo vest og hytte på Onsøy?
– Nei, jeg koketterer ikke. Og jeg synes begrepet «fattigdomslykke» er godt, nettopp fordi man kan leve gode liv og føle lykke selv om man har lav inntekt. Og når det gjelder den arvede hytta, så er vi de eneste i velforeningen som ikke har lagt inn vann, så vi skiller oss ut der også. Vi har fortsatt en enkel hytte.
Velstående nabolag
– Dere bor i et høystatusområde med velstående naboer, rett bak Frognerparken. Hvordan har oppveksten vaert for barna?
– Det er jo det mest ømtålige temaet. Vi har fem barn. De er veldig forskjellige og har ulik toleransegrense. Vi har fått mange brukte klaer av naboene. Jeg var sportsansvarlig for loppemarkedet på Smestad skole, og vi skaffet oss brukt sportsutstyr og klaer til alle derfra.
– Men det er klart at barna opp gjennom skoletiden opplevde at vi ikke var som alle de andre naboene. Vi var annerledes, og det ble lagt merke til, sier Nygaard.
Lykke er noe som kommer innenfra, og som ikke er knyttet til ytre ting, mener forfatteren:
– Det hjelper å ha sparsommelighet som lidenskap. Jeg reparerer nesten alt, og jeg er født med en skraphandler og bums i magen. En forutsetning for å oppleve fattigdomslykke er å vaere praktisk, nevenyttig og ha godt verktøy og gjerne en velutstyrt kjeller eller bod, sier Martin Nygaard.
– For meg er dette spørsmålet knyttet til frihet. Jo mer jeg kvitter meg med, desto mer frihet har jeg. Det ligger forpliktelser i å eie mye. Det er noe med at tingene eier deg.